L.M. Lindeman skrev ned flere melodier til Draumkvedet, og i 1863 og 1885 ga han ut to arrangementer der han brukte fire av disse melodiene og deler av M.B. Landstads restituerte tekst. Disse forsøkene på å etablere Draumkvedet som et helstøpt verk skulle får avgjørende betydning for Thorvald Lammers og senere formidlere av kvedet.

L.M. Lindemans livsverk er først og fremst knyttet til hans innsats i norsk kultur- og musikkhistorie. Mindre kjent er hans spesielle, ja unike, posisjon i dansk sangtradisjon fra midten av 1800-tallet og frem til i dag. Arne Holen og Øyvind Norheim kaster her lys over hvordan og hvorfor L.M. Lindeman fikk så stor innflytelse i…

Etter åpningen av Royal Albert Hall i London våren 1871 ble en rekke av Europas fremste organister, deriblant L.M. Lindeman, invitert til å gi konserter på det storslagne, nybygde orgelet. Gjennom Lindemans reisefølge, sokneprest Ole Tobias Olsen, vet vi en del om reisen, oppholdet og mottakelsen i London.

I 1848 søkte Ludvig Mathias Lindeman universitetet om stipendium for å kunne samle og skrive ned melodier i norske fjellbygder. Med reisestipendiet han fikk innvilget, startet det som skulle bli et omfattende innsamlingsprosjekt.