I 1871 holdt Ludvig Mathias Lindeman hele syv konserter på gigantorgelet i nybygde Royal Albert Hall. Nå skal organist Inger-Lise Ulsrud forsøke å gjenskape stemningen fra London – i Ris kirke.
Konserten med Ulsrud er 17. mars, og den er en del av Oslo kirkemusikkfestival.
«Jeg fikk en invitasjon fra lederen for kirkemusikkfestivalen, Bente Johnsrud. Hun ønsket en markering av Lindemjubileet, og ville at vi skulle forsøke å gjenskape begivenheten fra Royal Albert Hall. Jeg syntes det var en morsom og god ide. Og særlig for meg som selv er organist ogjobber så mye med improvisasjon», forteller Inger-Lise Ulsrud.
Vi møter henne i Ris kirke, der konserten skal holdes. Ulsrud jobber nå bl.a. som organist i Uranienborg kirke, men har tidligere hatt samme stilling i Ris kirke. Siden den gang har kirken fått nytt orgel, men så skremt over det som Lindeman ble av orgelet i Royal Albert Hall, blir hun ikke.
«Nei, det er det ingen grunn til. Dette orgelet er adskillig mindre og mer oversiktlig. Men Lindemans overveldende førsteinntrykk, etter en flere dager lang reise fra Christiania til London, var jo ”Hjelp! , dette går ikke, jeg må si jeg er syk, jeg må avlyse og reise hjem igjen”.
«Det skjedde ikke, men orgelet i RAH var virkelig stort»?
«Nesten uhyggelig stort. Det hadde 111 stemmer og fire manualer. Belgene ble drevet av dampmaskiner. Det største kirkeorgelet i verden står for øvrig i Passau i Tyskland. Det har 132 stemmer. Ellers tenker jeg at det jo er oppsiktsvekkende i seg selv, at de laget så svære konserthusorgler på 1800-tallet».
Da vi snakket md Ulsrud i slutten av februar var programmet for konserten ennå litt ”i det blå”, som hun kalte det.
«Det er dels fordi en slik konsert i stor grad handler om improvisasjon. Men jeg tar utgangspunkt i de programmene som finnes, og som for øvrig er skildret svært detaljert i den reisebeskrivelsen som presten og Lindemans følgesvenn på turen, Ole Tobias Olsen, skrev».
«Planen er at jeg, etter malen fra Lindeman, starter med en impromptu, deretter følger noen folkeviser, så noen bibelske eller religiøse sanger, så noen av hans egne salmer, før det hele avsluttes med et postludium».
Tid og sted for konserten finner du her
Lindeman ga fem ordinære og to ekstrakonserter i London. Ulsrud har tenkt mye på om hun skulle velge en nøyaktig kopi av programmet fra en av konsertene, eller om hun skulle gjøre en ”miks”.
-Det frister minst å ta programmet fra en enkelt konsert. SÅ jeg ender nok med å plukke litt fra alle. Men formen blir den samme. Og den kommer til å vare i ca en time.
«For øvrig er det litt vanskelig å si noe særlig om hvordan det blir. For musikken skal jo gjøres der og da», legger Ulsrud til.
«Vet vi noe særlig om hvordan Lindeman spilte»?
«Vi vet jo hva slags musikkbakgrunn han hadde. At han blant andre var veldig inspirert av sin far, som var organist i Vår Frue kirke i Trondheim og samtidig var en anerkjent musikkpedagog. Så Lindeman hadde, etter datidens begreper, en meget solid musikkbakgrunn», sier Ulsrud.
At Johan Sebastian Bach sto høyt i kurs, er det heller ingen tvil om. Ifølge Ulsrud kan det, ut fra beskrivelsene å dømme, se ut som Lindemans improvisasjonsspill var svært påvirket av barokken eller den tidlige musikken. Også orgelkomposisjonene er sterkt influert av barokken.
«Og det vil nok også fortelle noe om hvordan han spilte».
«Men er det noe i ditt spill som kan minne om Lindeman, tror du»?
«Ut fra de beskrivelsene vi har er min utfordring å forsøke å etterligne så godt jeg kan. Noe av det. I hvert fall. Men jeg er nok usikker på om hele konserten, i den grad jeg kan det, skal være et forsøk på å gjenskape Lindemans ånd».
Orgelet som Ulsrud skal spille på i Ris kirke er også relativt stort, med sine 36 stemmer. Det har tre manualer mot fire i Royal Albert Hall.
«Hovedprinsippene når det gjelder spillingen er stort sett de samme», sier Ulsrud. Hun legger ikke skjul på at hun helst ville ha gjort konserten på ”hjemmebane”, i Uranienborg kirke. Der er det også et nytt orgel. Et fantastsisk orgel, mener hun. Men på grunn av renovering er det dessverre ikke mulig å holde konserter i Uranienborg for tiden.
Det er for øvrig blitt flere gode orgler i Oslo-kirkene de siste årene, og Ulsrud synes det er hyggelig å kunne ta dem i bruk og vise dem fram på denne måten.
«Hva er egentlig forskjellen på en improvisasjonsorganist og en ”vanlig” kirkeorganist»?
«Interessant spørsmål. I utgangspunktet kan alle, mer eller mindre, som tjenestegjør i kirken som organist, improvisere. Det er også et obligatorisk fag i musikkutdanningen ved musikkhøgskolen. Og det handler om en tradisjon som strekker seg hundrevis av år tilbake i tid. Vi snakker ofte om arven etter Bach, men organistene improviserte også før hans tid».
«Det optimale ville jo være at alle organister også var improvisatorer. Men da vil nok noen trekke på smilebåndet og si at det er en drøm», sier Inger-Lise Ulsrud, som da vi snakket med henne så dette som sin største utfordring ved konserten i Ris kirke:
«Å finne på noe å spille, å ikke miste fatningen», sier hun med et smil.