Musikerfamilien Lindeman stammer fra Trøndelag og har gjennom hele 1800- og 1900-tallet spilt en viktig rolle i norsk musikkliv.
Den trønderske grenen av familien Lindeman begynner sin norske historie med Madz Christophersen (ca. 1670–1730) som var tobakkspinner i Kristiansand. En av sønnene, Christopher Madsen (ca. 1706–1822), slo seg ned i Trondheim og tok navnet Lindemann da han i 1757 tok legeeksamen. Hans sønn, Jakob Madsen Lindeman (1735–1822), ble sorenskriver i Surnadalen på Nordmøre. Sorenskriveren spilte fiolin og fløyte og ble regnet for å være en dyktig amatørmusiker. Med sin kone, Anna Christine Tangen (1745–1823), fikk han tre barn.
Lindeman-familiens «musikalske stamfar»
Ole Andreas Lindeman (1769–1857), Lindeman-familiens «musikalske stamfar». Malt av Mathias Mathiesen, 1802. Eier Norges musikkhøgskole
Ole Andreas Lindeman (1769–1857) var den eldste av sorenskriverens barn. Han ble i 1789 sendt til København for å bli jurist. Samtidig benyttet han anledningen til å studere musikk, blant annet med Kirnberger-eleven Israel Gottlieb Wernicke (1755–1836), som gjorde ham kjent med Bach-tradisjonen.
I 1802 valgte Ole Andreas Lindeman å bli profesjonell musiker og virket frem til sin død som organist i Vår Frue kirke i Trondheim. Han arrangerte mange konserter, komponerte sanger og klaverstykker og samlet en del norske folketoner. Under sitt opphold i København hadde han skaffet seg en rekke avskrifter av musikkteoretiske skrifter fra barokken (Kirnberger, Marpurg, C.P.E. Bach), samt kopier av musikkhåndskriftene til Johan Sebastian Bach og andre barokkomponister. Dermed kunne han videreformidle en uavbrutt Bach-tradisjon til sine elever i Trondheim, blant dem sine egne barn.
Anna Severine, f. Hickman (1782–1844), gift med Ole Andreas Lindeman. Malt av Mathias Mathiesen, 1802. Eier Norges musikkhøgskole
I 1831 hadde Lindeman på oppdrag fra Kirke- og undervisningsdepartementet utgitt melodisamlingen «Udvalg af Psalmer uddragne af den Evangelisk-christelige Psalmebog, i sær til Brug for den skolesøgende Ungdom». Evangelisk-christelige Psalmebog var ikke den eneste salmeboken som var i bruk i Norge. Kingos og Guldbergs salmebøker var i bruk mange steder, men i stedet for å begynne arbeidet med en ny norsk salmebok ba departementet i 1834 Lindeman om å lage en koralbok som inneholdt melodiene til alle de tre salmebøkene. Koralboken ble autorisert til utelukkende bruk den 15. juni 1835, og ble sendt ut til alle landets kirker da den kom ut i 1838.
De musikalske barna til Ole Andreas Lindeman
Fredrik Christian Lindeman (1803–68). Foto: Hans Krum. Eier: Universitetsbiblioteket i Trondheim, NTNU
Fredrik Christian Lindeman (1803–68) var den eldste av barna til Ole Andreas og Anna Severine Lindeman. Han fikk undervisning i musikkteori, orgel- og klaverspill av sin far. Under studieoppholdet i Kristiania var han organistvikar i Vor Frelsers kirke frem til 1926. Han ble i 1827 ansatt som religionslærer ved Døvstummeinstituttet i Trondheim og ble etter studiereiser i København og Stockholm en pioner på arbeidet med å tilrettelegge undervisningstilbud for døve. I tillegg til sin virksomhet ved Døvstummeinstituttet var Fredrik Christian Lindeman organist ved Hospitalskirken og etterfulgte i 1857 sin far som organist i Vår Frue kirke. Han var kjent som en dyktig orgelspiller og kunne improvisere i kontrapunktisk stil. Pianisten og komponisten Thomas D.A. Tellefsen regnet ham som en av sin tids fremste norske organister. Av F. Chr. Lindemans mange komposisjoner er bare noen få koralbearbeidelser bevart.
Peter Tangen Lindeman (1810–88). Foto: Erik Olsen. Eier: Universitetsbiblioteket i Trondheim, NTNU
Jacob Andreas Lindeman (1805–46) fikk den første musikkundervisning av sin far. Han reiste til Kristiania for å studere teologi, men virket samtidig som organist i Vor Frelsers kirke fra 1826 til 1839. I perioden 1836–39 var han musikklærer ved lærerskolen Asker seminar. Jacob Andreas Lindeman fortsatte å dyrke sin musikkinteresse etter at han i 1839 fikk sin første prestestilling i Leikanger. I 1862 ga han ut en samling med preludier.
Louise Augusta Lindeman. Foto: Eier: Universitetsbiblioteket i Trondheim, NTNU
Peter Tangen Lindeman (1810–88) studerte musikk, men valgte å bli lege i Trondheim. Han var i tillegg sanglærer ved realskolen i Trondheim. Han giftet seg med Louise Augusta Bauck.
Ludvig Mathias Lindeman (1812–87) var det syvende barnet til O.A. Lindeman og hans kone Anna Severine. Han ble en ruvende skikkelse i norskmusikkliv. Se artiklene «Hvem var Ludvig Mathias Lindeman?», «Hovedpunkter i Ludvig Mathias Lindemans liv – kronologisk oversikt», «’Den gyldne Kjede’. Lindeman-slekten og Bach-tradisjonen i norsk musikkliv».
Ludvig Mathias Lindeman (1812–87). Fotograf og datering ukjent. Eier: Nasjonalbiblioteket
Severine Dorothea Lindeman (1814–88) var som sine øvrige søsken meget musikalsk. Hun spilte klaver og var i 1839 og 1842 på studiereise sammen med søsteren Juliane og broren Peter Tangen Lindeman. Severine Dorothea giftet seg i 1846 med teologen Carl Jacob Waldemar Dons (1810–78), som underviste ved Trondhjem katedralskole. Severine Dorothea Dons fikk fem barn. Hun dyrket musikken i hjemmet og var en ettertraktet klaverpedagog.
Juliane Cathrine Lindeman (1816–79) var Ole Andreas’ og Anna Severine Lindemans yngste datter. Hun fikk undervisning i teori, generalbass-spill, piano og orgel av sin far, og reiste i 1839 på studietur til Stockholm, København og Hamburg sammen med søsteren Severine Dorothea. Hun ga konserter mange steder og dro i 1842 på en tre måneders turné til mange norske byer. Hun fikk positiv omtale i avisene, og turneen innbrakte inntekter som ble benyttet til en studiereise til Paris.
I juni 1843 flyttet Juliane Lindeman til Kristiania i håp om å kunne livnære seg som pedagog, men valgte allerede året etter å flytte tilbake til familien i Trondhjem. Her virket hun som klaverpedagog og opprettet landets største leiebibliotek.
I 1857 forlovet hun seg med sin pianoelev, cand.theol. Ole Andreas Tangen Krognes (1832–87). Da Krognes ble utnevnt til residerende kapellan i Dalen, kunne de gifte seg. Musikkutfoldelsen kom heretter stort sett til å foregå på prestegården, men det var langt fra små salongstykker som ble servert tilhørerne. Krognes kunne i et brev til sin svoger Ludvig Mathias i 1863 fortelle at de ved en anledning hadde spilt Hummels virtuose klaverkonsert i a-moll. Fruen spilte solistpartiet, mens han selv spilte orkesterpartiet i klaveruttog. I de senere årene var Juliane Krognes plaget av sykdom og døde i 1879 etter lengre tids sykeleie.
Just Riddervold Lindeman (1822–1894). Foto: Hans Krum. Eier: Universitetsbiblioteket i Trondheim, NTNU
Just Riddervold Lindeman (1822–94) er den yngste av barna til Ole Andreas og Anna Severine Lindeman. I 1840 reiste han til Kristiania for å studere ved universitetet og fikk samtidig undervisning i orgel og klaver av sin bror, Ludvig Mathias. I 1846 ble han medlem av Det musikalske Selskab og er i protokollen registrert som bass, pianist, cellist og kontrabassist. Våren 1847 kunne broren fortelle familien i Trondheim at Just hadde avsluttet universitetsstudiene for å bli profesjonell musiker.
Fra 1849 virket han som musikkpedagog og pianostemmer i Trondheim. I 1852 var han tilbake i Kristiania og spilte i april sin fiolinsonate sammen med fiolinisten Ursin, før han i 1853 fikk organiststillingen i Christiansand. I 1858 ble han domorganist i Trondheim, en stilling han hadde frem til sin død i 1894. Just Lindeman hadde også ambisjoner som komponist. I tillegg til fiolinsonaten komponerte han en pianokvartett. Halfdan Kjerulf omtalte ham som en flink og talentfull komponist, da et hefte med Romancer uden Ord ble utgitt i 1851. I 1863 søkte han om statens studie- og reisestipend. Han hadde vedlagt en Fantasi for klaver over norske melodier og en orgelfantasi, som fikk god omtale av komponisten Carl Arnold. I 1864 oppholdt Just Lindemans seg fire måneder i København, der han studerte sang- og undervisningsmetoder. Han fikk også timer i komposisjon av N.W. Gade som lot ham delta i Musikforeningens virksomhet. Våren 1865 dro han videre til Dresden hvor han fikk fremført komposisjoner som han hadde arrangert for orkester. På hjemveien benyttet han anledningen til å oppleve noe av musikklivet i Paris. Just Lindeman var gift med Therese Sparre som var en dyktig koloratursangerinne og som ofte opptrådte sammen med sin mann i Nidarosdomen.
Just Lindemans datter Astrid (1855–1936) opptrådte offentlig på klaver som fireåring. Hun vikarierte som organist for sin far i Nidarosdomen og Hospitalskirken. Hun improviserte, komponerte sanger og koraler og ble i Kristiania elev av Erika Nissen. Hun kunne fått en lysende karriere som pianist, men valgte i 1880 å gifte seg med teologen Søren H.H. Swensen (1854–1921). De fikk 11 barn, men Astrid fortsatte å spille og undervise på privat basis. Datteren Marie Louise (1900–91) ble pianist og giftet seg med sin tremenning, Trygve Henrik Lindeman, som ble Musikkonservatoriets siste direktør.