«Den gyldne Kjede». Lindeman-slekten og Bach-tradisjonen i norsk musikkliv

Av Øyvind Norheim

Johann Sebastian Bach (1685-1750), malt 1748 av E.G. Haussmann. Foto: Wikimedia

«Den i dette Aar afdøde Tonekunstnernes Nestor i vort Fædreneland, Ole Andreas Lindeman, […] fortjener i flere Henseender at hans Navn og Virksomhed, skjønt i Livet ikke meget fremtrædende, opbevares i Efterslægtens Erindring.» Slik begynner Marcus Jacob Monrad sin nekrolog over O. A. Lindeman (1769–1857). Nekrologen, som sto i Illustreret Nyhedsblad nr. 28, 1857, legger vekt på O. A. Lindemans læretid i København hos Israel Gottlieb Wernicke (1755–1836) «[…] en særdeles dygtig Musikus og Elev deels af Emmanuel Bach, deels af den berømte Theoretiker Kirnberger, altsaa paa begge Sider middelbart af den store Johann Sebastian».

De estetiske og musikalske idealer som musikkstudiene hos Wernicke resulterte i, brakte han videre til sine barn, hvorav fem kunne vise til utstrakt musikalsk virksomhet. Og med etableringen av Orgelskolen i Kristiania i 1883 – som etter hvert ble utviklet til et fullverdig musikkonservatorium – skulle disse idealene bli videreført til flere generasjoner av norske musikere og komponister. «[O. A.] Lindemans Betydning for Fædrenelandet see vi saaledes væsentlig deri, at han staar der i en ugunstig Tid som en Vedligeholder og Forplanter af den ægte, musikalske Tradition, den sande musikalske Adel, et Led […] af den gyldne Kjede.» Slik slutter Monrad omtalen av grunnleggeren av musikerdynastiet Lindeman.

Tittelsiden til Johann Sebastian Bach: "15 Inventiones et 15 Sinfonies Pro Cembalo". Foto: Nasjonalbiblioteket

Tittelsiden til Johann Sebastian Bach: "15 Inventiones et 15 Sinfonies Pro Cembalo". Foto: Nasjonalbiblioteket

Lindeman-familiens musikkbibliotek slik det er oppbevart i Nasjonalbiblioteket, forteller en historie om seriøsitet og ærefrykt i studiet av en musikkultur som med utgangspunkt i Johann Sebastian Bachs verker ble omplantet i Europas nordlige utkant, og som forunderlig nok utviklet sterke røtter i et heller skrint jordsmonn. Ole Andreas samlet noter, trykte og håndskrevne; utrettelig skrev han av, oversatte og underviste sine barn i senbarokken og den tidlige klassisismes musikkteori og komposisjonslære. Det er bevart et rikt materiale som vitner om denne imponerende aktiviteten.

Et utvalg av disse musikkmanuskriptene og trykte notene i Nasjonalbibliotekets Lindeman-samling, er gjort tilgjengelige i NBdigital. En oversikt med lenker til de skannede verkene finnes på lindemanslegat.no: Verk og samlinger

Det er stengt for kommentarer.