1812: Ludvig Mathias Lindeman ble født i Trondheim 28. november som nummer syv av ti søsken. Foreldrene var Anna Severine (f. Hickmann, 1782–1844) og Ole Andreas Lindeman (1769–1857).
1825: Ludvig Mathias fikk undervisning i musikkteori, klaver- og orgelspill av sin far, og undervisning i cello av Fredrik Carl Lemming. Han begynte å vikariere som organist for sin far i Vår Frue kirke i Trondheim, og regner selv dette året som starten på sin musikerkarriere.
1833: Han reiste til Kristiania for å ta artium, ankom 6. april og spilte dagen etter, på 1. påskedag, sin første gudstjeneste i Vor Frelsers kirke (Oslo domkirke).
1834–40: I denne perioden var han engasjert som cellist i Christiania offentlige Theaters orkester og medvirket som cellist og kontrabassist i Det musikalske Lyceum som siden 1810 hadde vært Kristianias ledende musikkselskap (selskapet ble nedlagt 1838).
1836: Etter forberedende prøver ved universitetet fulgte Lindeman teologiske forelesninger, men musikkengasjementene krevde det meste av tiden. Han ble valgt til musikkdirektør i Det Norske Studentersamfund, med ansvar for å innøve og fremføre sanger på de musikalske sammenkomstene. Han komponerte 17 Variationer over Choralen «Hvo veed hvor nær mig er min Ende» og fikk utgitt to valser på Winthers forlag.
1837: Han skrev ut ferdigattest etter restaurering/ombygging av orgelet i Vor Frelsers kirke, og ble fra nå regnet som landets fremste orgelkonsulent.
1838: Ludvig Mathias Lindeman komponerte noe av musikken til Henrik Wergelands syngespill Campbellerne, fremført på Christiania Theater.
1839: Lindeman komponerte variasjoner over «Gubben Noa» for firhendig klaver.
1840: Lindeman ble fast ansatt som kantor og organist i Vor Frelsers kirke, en stilling som i tillegg til orgelspillet innebar ansvar for sangundervisningen på Waisenhuset (guttene ved Waisenhuset var forsangere ved gudstjenestene). Han ble i stillingen til han døde i 1887. 1840 var også året han utga Samling af Sange, Folkeviser og Stev og Choraler til Psalmer i Wilhelm A Wexels Christelige Psalmer. Den mest kjente melodien er «Kirken den er et gammelt hus», som fortsatt brukes i skandinaviske, tyske og amerikanske kirkesamfunn.
1841: Norske Fjeld-Melodier ble utgitt, Lindemans første utgave av folkemelodier arrangert for klaver.
1844: Med Lindeman startet et studentkor som senere fikk navnet Den norske Studentersangforening. Lindeman fortsatte i styret og spilte en viktig rolle i koret også etter at Halfdan Kjerulf og Johan Didrik Behrens overtok som dirigenter.
1844: Kantate av L.M. Lindeman og J.S. Welhaven ble fremført ved en minnemarkering i Stortingssalen ved Karl Johans død i mars. Lindemans sørgekantate til tekst av Andreas Munch ble fremført i Vor Frelsers kirke i april av 150 sangere og stort orkester.
1846: Det philharmoniske Selskab ble dannet med Lindeman som en av initiativtakerne. Han var korleder og visedirigent frem til selskapets oppløsning i 1865.
1848: Lindeman mottok midler fra universitetet for å reise til flere norske fjellbygder og opptegne «folkesalmesangen», for på det grunnlaget å reformere norsk salmesang som helhet. Han besøkte Valdres, Vågå og Meldalen om sommeren. Den 27. september giftet han seg med Aminda Magnhilde Brynie (1828–1904).
1849: På en kunstmønstring på Christiania Theater i mars var Lindeman representert med en rekke ferske folketonearrangementer. Lindeman ble lærer i messesang ved Det praktisk-teologiske Seminarium på universitetet.
1850: Med Lindemans hjelp ble Waldemar Thranes syngespill Fjeldeventyret (1824) trykt som klaverpartitur. Lindeman komponerte 3 Fugen über B-A-C-H (komposisjonsdato er ukjent).
1851: Lindeman mottok offentlig støtte til innsamlingsreiser av folkemusik i Telemark, Hardanger, Bergen og Hallingdal.
1853: Første hefte av Ældre og nyere norske Fjeldmelodier, samlede og bearbeidede for Pianoforte utkom.
1854: Lindeman fikk utgitt den første rekken av Folkeviser for mannskor, tilegnet Det Norske Studentersamfund.
1858: Lindeman sto sentralt i den såkalte salmesangstriden som begynte dette året. I motsetning til sine motstandere hadde ikke Lindeman noen tro på at gjeninnførelsen av de rytmiske formene fra reformasjonsårhundret ville få gjennomslag, og gikk inn for andre løsninger. Striden opphørte ikke før Lindemans koralbok ble autorisert i 1877.
1859: Det norske Selskab ble opprettet. Lindeman spilte ofte sine folketonearrangementer på medlemsmøtene. Mens han spilte folketoner sammen med Ole Bull i Selskabet den 29. november, brant det i Lindemans hus. Noe ble reddet, men bøker og mange av farens og hans egne notemanuskripter gikk tapt. Samme år, på oppfordring og med støtte fra Bjørnstjerne Bjørnson og Johan Sverdrup, søkte Lindeman Stortinget om en årlig pengestøtte for å samle inn folkemusikk. Søknaden ble innvilget, og Lindeman ble den første «statsstipendiat» i musikk, før Edvard Grieg og Johan Svendsen. Sammen med M.B. Landstad utga han dette året Martin Luthers Aandelige Sange.
1860–73: I en beretning til Stortinget oppgir Lindeman at han i denne perioden samlet inn hundrevis av norske folketoner og danser fra mange steder i landet (bl.a. Tuddal, Gran, Setesdal, Tørrisdal, Østerdalen, Hallingdal, Modum, Sørkedalen, Nordmarka, Drangedal, Nissedal, Kvitseid, Lardal, Mo, Hadeland, Jevnaker, Lom, Vågå, Fron, Grue, Brandvold, Maridalen, Sigdal, Eggedal, Krødsherad, Østfold, Vestfold, Sørum, Gjerdrum, Trøndelag, Røros, Asker). I perioden utkom Halv-hundrede Fjeldmelodier harmoniserede for Mandsstemmer og de tre neste heftene av Ældre og nyere norske Fjeldmelodier for piano (utgitt heftevis 1853–67).
1863: Lindeman utga 13 nye melodier til salmer i «Tilægget» til Evangelisk-kristelig Salmebog. En av de mest kjente melodiene er «Sannhetstolk og taler» (NoS 214)
1864: Lindeman satte dette året melodier til H.A. Brorsons Svanesang i anledning 100-årsminnet for den danske dikterens død. Sangene, som var beregnet på «det stille Hjem», er til dels gjennomkomponerte og formet som religiøse romanser. Den mest kjente melodien er «Påskemorgen slukker sorgen» (NoS 184).
1865: Lindeman komponerte «Apostlene satt i Jesusalem», trykt i Bibelske og kirkehistoriske Psalmer og Sange.
1870: Lindeman fikk i oppdrag å lage en ny koralbok til Landstads salmebok, som 16. oktober 1869 ble autorisert til bruk ved den offentlige gudstjeneste. Den mest kjente av de nye melodiene hans er «Krist stod opp av døde» (NoS 182). Lindeman utga Norsk Messebog og ble den 3. mai utnevnt til ridder av St. Olavs Orden.
1871: Edvard Grieg grunnla Musikforeningen, der Lindeman var styremedlem og en av drivkreftene. Høsten dette året ble Lindeman sammen med flere av Europas mest kjente organister invitert til å spille åtte konserter i forbindelse med innvielsen av orgelet i Royal Albert Hall i London.
1872: Sammen med Jørgen Moe laget Lindeman en kantate i anledning universitetets minnefest for Carl XV, og sammen med Bjørnstjerne Bjørnson en kantate til sørgehøytideligheten i Kristiania da N.F.S. Grundvig døde.
1873: Lindeman komponerte en kantate til kong Oscar II og dronning Sofies kroning i Nidarosdomen. På sølvbryllupsdagen 27. september ble Aminda og L.M. Lindeman hyllet med fakkeltog og hilsener fra Kunstnerforenignern, studentene, arbeiderforeningene og byens korforeninger.
1875: Den 28. november ble Lindeman hyllet i forbindelse med 50-årsjubileet som organist.
1877: Ludvig Mathias Lindemans koralbok ble i desember autorisert «til Brug ved Gudstjenesten i Rigets Kirker».
1881: Lindemans 26 fugerte Preludier og 36 Fugerte Preludier for Orgel ble utgitt.
1883: Ludvig Mathias startet sammen med sønnen Peter Lindeman «Organistskolen» i orgelbygger August Nielsens lokaler i Kristiania. Det første året hadde skolen 16 elever, som fikk undervisning i orgel, piano, harmonilære og sang. 54 smaa Preludier ble utgitt.
1885: Skolen fikk større lokaler av klaverfirmaet Brødrene Hals, utvidet undervisningen til flere instrumenter og ble omdøpt til «Musik- og Organistskolen». Skolen søkte om statsstøtte og tok opp 60 elever.
1887: Ludvig Mathias Lindeman døde i Kristiania 23. mai, 75 år gammel. Begravelsen foregikk fra Vor Frelsers kirke 27. mai. Blant de mange som fylte kirken, var stortingspresident, statsminister, kirkeminister, stortings- og kommunepolitikere, universitetslærere, kunstnere, flere biskoper og prester fra byen og landdistriktene. Byens sangforeninger var til stede med sine faner og bidro til en mektig salmesang.
___
Oversikt over artiklene i Ludvig Mathias Lindemans nettbiografi