L.M. Lindemans barn fører musikkarven videre
Peter Brynie Lindeman (1858–1930) var nummer fire i rekken av de syv barna til Ludvig Mathias og Aminda Magnhilde (f. Brynie) Lindeman. Han fikk undervisning i piano, kornett og cello av Kristianias dyktigste lærere. I 1879 reiste han til Stockholm for å studere ved Musikaliska Akademien. Her fikk han bo hos sin tre år eldre søster, Anna Magnhilde Schönmeyr (1855–?) og finansierte noe av oppholdet ved å spille cello i et kaféorkester og et teaterorkester. I 1880 kom han tilbake til Kristiania for å begynne som organist i Uranienborg kirke, en stilling han beholdt inntil han i 1907 ble organist i Frogner kirke og virket frem til 1927. Han ble også cellist i Christiania Theaters orkester i 1881, men sluttet to år senere for å starte en organistskole i samarbeid med sin far. «Organistskolen» startet med 16 elever. Fire av studieplassene var finansiert av kong Oscar II. Undervisningen foregikk dels i Lindemanfamiliens hjem i Bogstadveien 1 og dels i et rom med et harmonium med to manualer og pedal i August Nielsens orgelfabrikk i Akersveien 2, rett ved siden av St. Olavs kirke.
Anna Severine Lindeman (1859–1938). Foto: Olaf Olsen. Eier: Universitetsbiblioteket i Trondheim, NTNU
I 1884 giftet Peter Lindeman seg med kusinen Anna Severine Lindeman (1859–1938). Hun var datter av hans onkel, Peter Tangen Lindeman (1810–88), som var lege og sanglærer i Trondheim og gift med Louise Augusta Bauck. Anna Severine hadde fått undervisning i klaver av sine tanter fra femårsalderen og teoriundervisning av onkel Just, som var domorganist i Nidarosdomen. 17 år gammel komponerte hun sangen om fossekallen til tekst av Welhaven. I 1878 reiste Anna til Kristiania hvor hun fikk bo hos onkel Ludvig Mathias i Kristiania, mens hun studerte sang i Kristiania med Camilla Wiese og Hildur Schirmer og musikkteori med Iver Holter.
Etter bryllupet i 1884 reiste Anna og Peter Lindeman samme høst til Dresden for å studere. Peter tok timer med den kjente cellisten Friedrich Grützmacher ved byens musikkonservatorium, mens Anna fikk undervisning i klaver og sang.
Peter hadde på deres felles studiereise sett hvordan musikkskoler ble drevet i Hamburg og Dresden. Da ekteparet Lindeman kom tilbake til Kristiania fikk de leilighet i Wergelandsveien 5. Peter debuterte som cellist og ga en rekke orgelkonserter. Han tok initiativ til å utvide undervisningstilbudet på organistskolen med undervisning i fiolin, bratsj, solosang, cello, fløyte og kornett. Lærerstaben økte til syv, og skolen ble fra nå av kalt for Musik- og organistskolen. Peter Lindeman underviste selv i orgel, cello, modulasjonslære og kammermusikk. Utvidelsen krevde nye lokaler. Pianofirmaet Karl Hals stilte sine instrumenter og lokaler til disposisjon, og August Nielsen satte opp et pipeorgel på åtte stemmer fordelt på to manualer og pedal i garderobesalen i Brødrene Hals’ lokaler.
Etter farens død i 1887 fortsatte Peter Lindeman alene som direktør for Musik- og organistskolen. Han overtok flere av farens arbeidsoppgaver, blant annet som sanglærer for teologene. Anna Severine hjalp Peter i oppbyggingen og videreutviklingen av skolen. Etter å ha holdt til i det gamle «Tekniken» i Rådhusgaten og en tid Universitetsgaten 6 (1889) kjøpte Lindeman Nordahl Brunsgate i 1892. Her flyttet han inn med både familien og skolen som hadde 175 elever.
I 1894 ble Lindeman gruppeleder for cellogruppen i Musikforeningen. Samme år ble Musik- og Organistskolen omdøpt til Musik-Konservatoriet. I samme tidsrom arrangerte Lindeman folkekonserter i Calmeyergatens Missionshus. Det samlet tusenvis av mennesker. Fra 1897 arrangerte han også kirkelige folkekonserter i Uranienborg kirke for 10 øre inngangsbilletten.
Ekteparet Lindeman fikk fem barn. Anna Lindeman tok seg likevel tid til å være til stede på hver eneste musikkaften som konservatoriet arrangerte. Hun underviste i klaver i periodene 1891–95 og 1912–15. Det inspirerte henne til å lage flere hefter med i alt 40 klaverstykker til undervisningsbruk. Hun komponerte også salmer og romanser. På slutten av sitt liv komponerte hun en strykekvartett, noe som viser at hun også behersket større former.
Peter Lindeman hadde mange jern i ilden, men rakk likevel å komponere mer enn 30 opus, blant dem et oratorium, strykekvartetter, en cellosonate, en kvartett for fire celli, klaver- og orgelstykker, sanger og salmer. I Koralbok for Den norske Kirke er han representert med to melodier: «I Herrens vingårds-venner» og den fine dåpssalmen «Vi bærer til deg, vår Herre Gud». Da tekstene ikke ble tatt med i den nye salmeboken i 1985, forsvant også melodiene.
Han skrev musikkanmeldelser og var en ivrig skribent og redaktør for Musikbladet (1908–21). Han ga ut en orgelskolebok og lærebøker og en bok om praktisk modulasjon for organister. Peter Lindeman var også blant initiativtakerne til opprettelsen av Norges organistforening i 1904 og var formann i periodene 1904–07 og igjen 1913–14. I 1928 ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.
Fredrik Otto Lindeman (1865–1951) ble lege, men var aktiv som bratsjist og styremedlem i Musikforeningen og Kvartettforeningen.
Kristian Lindeman (1870–1934). Foto: Peder Aune, 1928. Eier: Universitetsbiblioteket i Trondheim, NTNU
Kristian Theodor Madsen Lindeman (1870–1934) er den yngste av Ludvig Mathias Lindemans barn. Han var bare 13 år da han begynte å spille gudstjenester i slottskapellet. I 1888 tok han organisteksamen og ble organist i Jacobskirken i Kristiania. Han hadde studieopphold i Stockholm (1889) og i Berlin (1893) og underviste i orgel og piano på Musikk-Konservatoriet. 24 år gammel etterfulgte han i 1894 sin onkel, Just Riddervold Lindeman, som domorganist i Trondheim. Her ga han regelmessig orgelaftener og var kjent som en fremragende improvisator. Han har skrevet kantater og orgelverker. En liten melodisk perle er hans melodi til Gustav Jensens salme, «Gud sin egen Sønn oss gav» (NoS 66).
Kunstneriske barnebarn og oldebarn
Peter og Anna Lindeman fikk fem barn som alle var musikalske.
Ludvig Mathias (1886–1960) spilte fløyte, men valgte å studere kjemi, Agnes døde bare seks år gammel av hjernehinnebetennelse.
Aminda Magnhild Lindeman Agdestein (1890–1955) tok både pianolærer- og organisteksamen. Hun underviste i piano ved Musik-Konservatoriet og livnærte seg i tillegg ved å spille kinomusikk til stumfilmens dager var talte. Senere valgte Magnhild å utdanne seg som maler og illustratør. Hun giftet seg i 1923 med billedhuggeren Torleiv Agdestein (1883–1959). I tillegg til å være klaverlærer fortsatte hun karrieren som billedkunstner og var blant annet representert på Høstutstillingen.
Signe Augusta Lindeman (1895–1974) tok organisteksamen, fortsatte orgelstudiene i to år med Thomas-kantor Karl Straube i Leipzig og debuterte som organist i Oslo domkirke i 1923 som den første kvinnelige norske konsertorganist. Hun var organist i Lilleborg kirke (1928–30), deretter i Kampen og Gamlebyen kirke, og underviste i piano og orgelspill fra 1918 til 1963. I 1930 giftet hun seg med tollkontrollør Ole Christian Hjelle og fikk tvillingene Pete og Christian, men ekteskapet ble oppløst i 1939.
Signe Lindeman begynte tidlig å komponere. I Leipzig studerte hun komposisjon med Paul Graener og har laget orkesterverker, sanger, klaverstykker, kammermusikk og en monumentalt formet Passacaglia for orgel (1927) som viser at hun var en betydelig orgelvirtuos. Musikken hennes bygger på klassiske former, men er utforskende og for sin tid utfordrende på det klanglige området.
Trygve Henrik Lindeman (1896–1979) giftet seg med Marie Louise Lindeman (1900–1991) som var hans tremenning. Hun var datter av Astrid Swensen og barnebarn av Just Riddervold Lindeman.
Trygve Lindeman studerte cello med sin far og harmonilære med Gustav Lange ved Musik-Konservatoriet i Kristiania i 1911–15 og 1917–18. I 1918 studerte han ett år cello ved Det kgl. Danske Musikkonservatorium og hadde blant annet Carl Nielsen og Knud Jeppesen i musikkteori. Etter videre studier i Roma 1920–21 begynte han som cellolærer på Musik-Konservatoriet. Han debuterte som dirigent i 1924 og som cellist i 1925. Senere underviste han også i musikkteori, hørelære, kammermusikk og dirigering. Han ble meddirektør i 1928 og utviklet etter sin fars død i 1930 Musikkonservatoriet til å bli en stadig viktigere musikkinstitusjon. I 1969 ga Trygve Lindeman Musikkonservatoriet til stiftelsen Lindemans Legat som fikk ansvaret for å videreutvikle skolen, slik at den i 1973 kunne overtas av staten for å danne grunnlaget for Norges musikkhøgskole.
Etterslekten
Musikkinteressen har ikke avtatt i familien Lindeman, og flere av etterkommerne er blitt profesjonelle musikere. Trygve Lindemans sønn Helge (f. 1952) arbeider med musikk i NRK. Kristian Lindeman (f. 1942) har arbeidet med musikk i NRK og skrevet musikk i ulike sjangre. Han er sønn av Ludvig Andreas Lindeman (1902–89) som var organist i Høvik kirke, og oppkalt etter sin bestefar, domorganist Kristian Theodor Madsen Lindeman.
Justine E. Therese Tyse (1897–1983) var søster av Marie Louise Lindeman og barnebarn av Just Riddervold Lindeman. To av døtrene hennes ble profesjonelle musikere. Karen Tyse Johnstad (1925–2000) var organist og musikkpedagog, og hennes søster, Astrid Krognes (f. 1932), er pianist og var i mange år 1.-amanuensis i faget gehørtrening ved Norges musikkhøgskole. I familien til Karen Tyse og musikkpedagogen og organisten Arnold Johnstad (f. 1925) har hornisten Karen Johnstad Ruud (f. 1962) og organisten og musikklæreren Tor Arnold Johnstad (f. 1959) valgt en musikerkarriere. I familien til Astrid Tyse og sivilarkitekt og sanger Rolf Krognes er sønnen Jon Krognes (f. 1959) utdannet som klassisk gitarist ved Norges musikkhøgskole. Siden 1995 er han rektor ved Toneheim Folkehøgskole som er en av Norges viktigste rekrutteringsinstitusjoner til høyere musikkutdanning. Pianisten og kunsthistorikeren Ole Henrik Lindeman Moe (f. 1920) er oldebarn av Peter Tangen Lindeman. Sønnen Ole Henrik Moe (f. 1966) er fiolinist og komponist, mens sønnen Eilif Moe (f. 1949) ved siden av legeyrket virker som gitarist i ensemblet Sturm und Drang.