Ludvig Mathias Lindeman gjorde også flere turer til sitt nærområde Nordmarka. Mye av det han fant der er med i boka og platen Markaviser som visesangeren og nordmarksentusiasten Jørn Simen Øverli nå gir ut. Les videre
Aktuelt
En Lindeman anno 2012
Fortsatt samles det inn folketoner i Norge i Lindemans ånd. Det er Bjørn Andor Drage fra Bodø et godt eksempel på. Men komponisten, organisten og dirigenten har mange jern i ilden. Nordnorske kirkesangtradisjoner er ett av dem. Les videre
Kirken feirer Lindeman
Han nådde knapt ned til pedalene da han første gang vikarierte for sin far i Vor Frue kirke i Trondheim, og han var knapt kommet til Kristiania som 21-årig student før han spilte sin første høymesse i Vor Frelsers kirke, som vikar for sin eldre bror. Ikke visste han da at orgelkrakken i den store kirken på Stortorvet i hovedstaden skulle bli hans faste arbeidsplass i nesten 50 år – eller at hans unike engasjement for norsk kirkemusikk og for sangens plass i kirkerommet ville bli feiret i kirker over hele landet 200 år etter hans fødsel. Les videre
Inspirasjonskilden Lindeman
Både folkemelodiene han samlet inn og L.M. Lindemans egne komposisjoner har i mer enn 150 år inspirert kvedere, jazzmusikere, Edvard Grieg og utallige andre. Slik har Lindeman-arven hele tiden vært både selvfornyende og resultert i ny musikk og nye musikkformer. Les videre
Draumkvedet, Lindeman og Lammers
L.M. Lindeman skrev ned flere melodier til Draumkvedet, og i 1863 og 1885 ga han ut to arrangementer der han brukte fire av disse melodiene og deler av M.B. Landstads restituerte tekst. Disse forsøkene på å etablere Draumkvedet som et helstøpt verk skulle får avgjørende betydning for Thorvald Lammers og senere formidlere av kvedet. Les videre