Både folkemelodiene han samlet inn og L.M. Lindemans egne komposisjoner har i mer enn 150 år inspirert kvedere, jazzmusikere, Edvard Grieg og utallige andre. Slik har Lindeman-arven hele tiden vært både selvfornyende og resultert i ny musikk og nye musikkformer.
Nasjonsbygging og tilpasning til kjente kunstformer
Ludvig Mathias Lindemans innsats som innsamler av norsk folkemusikk er vel kjent i dagens musikk-Norge, ikke minst av dem som selv er utøvende, enten det er instrumentalister eller kvedere. For dagens utøvere og brukere av Lindemans samlinger er det hans og hans mange samtidige kontakters opptegnelser som er de mest interessante.
Musikken måtte tilrettelegges for etablerte formidlingsformer, f.eks. mannskor. Her forsiden til L.M. Lindemans Norske Folkeviser for 4 Mandsstemmer (1847). (Lenke til verket finnnes under Verk og samlinger, se nederst.)
I Lindemans samtid var det annerledes. Innsamlingen av folkemelodier var på den ene siden et ledd i 1800-tallets «program» for nasjonsbygging: Det gjaldt å vise at nasjonen hadde kulturytringer som kunne føres langt tilbake i tid. På den andre siden fikk det innsamlede materialet etter hvert en egenverdi som økte parallelt med at innsamlerne, den kulturinteresserte intelligentsiaen og det øvrige borgerskap fikk øynene – og ørene – opp for de kulturelle verdier som åpenbarte seg i den autentiske folkemusikken. Men de «dannede» kretser var ikke beredt til å motta dette kulturelle arvegods i den form innsamlerne fikk det overlevert. Materialet trengte å bearbeides. Det måtte tilpasses de kunstformer og formidlingskanaler som var kjent fra den kulturen borgerskapet allerede var fortrolig med. For musikkens vedkommende betydde det at den måtte tilrettelegges og bearbeides for medier som allerede var veletablerte: Arrangementer for klaver, for kor – i første rekke mannskor – for sang og klaver, i noen grad også for andre instrumentale kombinasjoner, som blåserensembler. Vanlige var også bearbeidelser for to- og trestemmige vokalensembler særlig til bruk i skoler og der hvor ressursene var mer begrenset. Dette ble de foretrukne medier for formidling av denne folkemusikalske kulturarven som ble reddet i så å si tolvte time. Arrangementene og bearbeidelsene betydde mye for å gi den genuine folkemusikken økt prestisje.
Lindemans store samling
Forsiden av«Lindemans store samling»: Ældre og nyere norske Fjeldmelodier. Samlede og bearbeidede for Pianoforte
L.M. Lindeman begynte dette formidlingsarbeidet allerede i 1841 med sine Norske Fjeld-Melodier harmonisk bearbeidede [for Pianoforte]. Disse fjellmelodi-arrangementene var ikke basert på hans eget innsamlingsarbeid – L.M. Lindemans systematiske innsamling av folkemusikk startet med samlerferden til bl.a. Valdres sommeren 1848. Allerede i 1840 hadde Lindeman bidratt med et melodibilag til Jørgens Moes Samling af Sange, Folkeviser og Stev i norske Almuedialekter, men her var melodiene enstemmige. En liten samling med arrangementer for mannskor fulgte i 1847, men det var først i 1853 at han kom med første hefte i det som på folkemunne skulle bli kalt «Lindemans store samling» (nedenfor kalt LSS), nemlig Ældre og nyere norske Fjeldmelodier. Samlede og bearbeidede for Pianoforte. I motsetning til de tidligere utgivelsene var denne store samlingen, som utkom heftevis i årene 1853–1867 (med senere tillegg helt frem til 1983), for det aller meste basert på hans eget innsamlingsarbeid. Samlingen skulle bli en uvurderlig kilde for norske komponister langt inn på 1900-tallet. Ja, helt frem til våre dager har norske komponister og utøvere innen nær sagt alle genre latt seg inspirere av det rike materialet de har funnet i LSS.
Lindemans store samling folkemelodier inspirerte bl.a. Agathe Backer Grøndal (1847–1907) . Foto: Rude (Christiania, Drammen) / Nasjonalbiblioteket
Johan Svendsen og Johan Halvorsens norske rapsodier hentet sitt «råmateriale» derfra. Otto Winter-Hjelms folketonebearbeidelser for klaver ville vært utenkelige uten Lindemans utgave, og det samme gjelder bearbeidelser av så vel Halfdan Kjerulf som av Agathe Backer-Grøndahls samt av utallige andre komponister helt frem til vår egen tid. Også vår fremste komponist i siste del av 1800-tallet, Edvard Grieg, sto i stor gjeld til Lindeman. En lang rekke av hans komposisjoner baserer seg på materiale hentet fra LSS. Som eksempel på Lindemans og hans samlingers betydning skal vi her gi en oversikt over de verkene hvor Edvard Grieg lar seg inspirere av «Lindemans store samling».
Edvard Grieg og L.M. Lindeman
Op. 17. 25 norske folkeviser og danser. Følgende numre fra LSS er benyttet: 292, 303, 319, 321, 325, 349, 385, 386, 397, 401, 402, 403, 424, 426, 432, 443, 445, 464, 470, 473, 481, 484, 496, 501, 522.Op. 24. Ballade. LSS 337.
Op. 29. Improvisata over to norske folkeviser. LSS 11, 23.
Op. 30. Album for mandssang. LSS 21, 45, 57, 58, 60, 62, 93, 105, 150, 199, 203, 300.
Op. 35. Norske danser. LSS 8, 50, 102, 302.
Op. 51. Gammelnorsk romanse med variasjoner. LSS 22.
Op. 64. Symfoniske danser. LSS 9, 328, 443, 484, 548.
Op. 74. Fire salmer. LSS 138, 326, 327, 376.
... og Edvard Grieg (1843–1907), her fra 1888. Foto: Elliott & Fry / Wikimedia
I alt 54 melodier fra LSS har Grieg på et eller annet vis innarbeidet eller brukt som utgangspunkt for bearbeidelse i egne komposisjoner.
I samlingen Norges Melodier som ble utgitt anonymt hos den danske forleggeren Wagner i 1874–1875, samlet Grieg hva han anså som representativt for samtidens norske sang- og melodiskatt. Samlingen skulle ifølge reklamen inneholde «Fædrelandssange, Soldater- og Sømandssange, Romancer, udvalgte Folkesange og Folkedanse, Studentersange, samt enkelte humoristiske Sange, men intet som nærmer sig det Platte eller Simple […].» Når det gjelder genrene «Folkesange og Folkedanse» har Grieg trukket store veksler på LSS. Av samlingens 154 numre er 48 hentet fra Lindemans samlinger, de aller fleste fra LSS. Seks av folketonene underkastet Grieg en så gjennomgripende bearbeidelse at han ga dem ut som et eget verk: Sex norske Fjeldmelodier (EG 108A, 1886). Da Eyvind Alnæs utvidet Norges Melodier til en samling på fire bind med i alt 500 numre i årene 1910–1922, ble LSS nok en gang en viktig kilde for de tallrike nye folketonene som Alnæs tok med i samlingen.
L.M. Lindeman og jazz
James W. Dickenson, organist, jazzpianist og musikkforsker, tok i 2003 sin doktorgrad ved universitetet i Salford med avhandlingen The impact of Norwegian folk music on Norwegian jazz, 1945–1995. Han har utarbeidet en oversikt over jazzinnspillinger som helt eller delvis nytter materiale fra Lindemans samlinger, ikke bare hans samlinger av folkemusikk, men også Lindemans egne komposisjoner. Dickensons omfattende oversikt finnes her:
Oversikt over jazzinnspillinger med Lindemans folkemusikksamlinger og egne komposisjoner (pdf, sist oppdatert september 2012)
Se også
Verk og samlinger (oversikt med lenker til L.M. Lindeman og Lindeman-familiens musikkmanuskripter, trykte noter og bøker, egne og andres komposisjoner)