Ludvig Mathias Lindeman dro ikke bare til øde og uveisomme strøk i Norge. Han gjorde også flere turer til sitt nærområde Nordmarka. Mye av det han fant der er med i boka og platen Markaviser som visesangeren og nordmarksentusiasten Jørn Simen Øverli nå gir ut.
Både plate og bok blir lansert på en utendørskonsert søndag 9. september kl. 18.00, på Midtodden ved Maridalsvannet. Stedet ligger på østsiden av vannet, og der bodde i sin tid Margrete Pedersdotter. Hun var en av Lindemans beste kilder i Nordmarka.
-Det er ikke bare på landsbygda man finner en folkemusikktradisjon. Den finns også ved hovedstaden, sier Jørn Simen Øverli.
Han forteller at Lindeman gjorde flere turer i Nordmarka mellom 1862 og 1864. En av turene må ha vært i nord, der han har funnet kilder fra Elgstøa, Storskogen og Båhussetra. Og ifølge Øverli mulig at kildene møtte fram på Båhussetra, som den gang var en sentral seter og der minst seks gårder nord for Nordmarka hadde fast sommerbeite.
Slik ser coveret på boka Markaviser ut
Også til Hakloa og Fyllingen i midtre del av Nordmarka reiste Lindeman. Flere turer ble det også til Maridalen, der Lindeman hadde mange kilder som han fikk viser av.
-Jeg antar at Lindeman gjorde flere turer til Maridalen, den siste muligens i 1867. Og en av de viktigste kildene hans der var altså Margrete Pedersdatter. Men også fra Ole Kristoffersen i Sørkedalen – han bodde like ved Bogstad gård – fikk Lindeman viser, forteller Øverli.
Nedtegnelsene som Lindeman gjorde, kan tyde på at han fant rundt 30 viser i og ved Nordmarka.
-Han må ha hatt et usedvanlig godt øre; sannsynligvis noterte han melodiene rett ned på papiret mens han hørte på kildene. God kvalitetssans må han også ha hatt. Nesten alle melodiene er utrolig flotte, mener Øverli.
HAR TÅLT TIDENS TANN
-Nå har han nok luket ut mindre bra og likegyldige ting, men kanskje er melodiene så bra fordi dette dreier seg om sanger som har tålt tidens tann – uten støtte fra av mediemonopoler, plateselskaper og sponsorer, og uten føringer fra alle de kommersielle pådriverne vi har i dag, spør Øverli.
Det eneste som han synes er beklagelig med Lindemans innsamlig, er at Lindeman først og fremst var interessert i melodiene, og ikke så mye i tekstene.
-Bare en sjelden gang noterte han ned mer enn ett vers. Middelalderballaden ”Sjugurd og Trollbrura” som er med i både boka og platen, er et unntak. Resten av versene i de fleste av sangene er imidlertid i noen tilfeller mulig å finne fra andre kilder.
For Jørn Simen Øverli er sanger som brukes en slags levende historiebok. Som forteller om levd liv og om hva folk har vært opptatt av. De viser naturvilkår og samfunnsforhold, og mange av dem er nyttige referanser for oss i dag. De er en del av kulturarven vår, knytter oss til områder og gir oss identitet.
Selv om Lindeman er godt representert på platen og i boka, så er det også med mye annet. Jørn Simen Øverli har vært høyt og lavt i Nordmarka siden han var liten guttunge, og innsamlingen av sanger derfra er noe han har holdt på med i mange år. Boka tar for seg Nordmarka og Krokskogens levende og muntlige sangtradisjon.
-Det er en tradisjon som ikke har blitt tatt vare på. Men det finns bevis på den, i hvert fall fra den tida Kjerringa med staven holdt til på Kongsvangsskogseter nord i Hakadalen på 1600-tallet, forteller Øverli.
(artikkelen fortsetter under bildet)
Både Lindeman og Jørn Simen Øverli fant mange viser på sine vandringer i Nordmarka
De fleste sangene er tidligere upubliserte og ukjente. Flere av kildene som Øverli har fått sanger fra, er borte nå. Og de fleste hadde nok ikke brukt visene så mye de siste åra. Men under samtalene Øverli hadde med dem han fikk viser fra, kom det klart fram at sangene, tekstene og melodiene og ikke minst det sosiale fellesskapet de skapte, var viktig for dem.
MEN MELODIEN HUSKER JEG IKKE
Problemet for innsamleren var imidlertid dette utsagnet fra mange av dem han snakket med: ”Jo denne visa sang vi mye, men melodien husker jeg ikke”.
-De fleste av kildene mine bodde i en av markadalene eller i utkanten av marka. Vi pratet mye, de ga meg teksten til visene, og fortalte historier om bruken av visa og om personer og hendelser knyttet til den. Men melodien husket de altså ikke.
For Øverli ble det dermed å ”forske” seg fram til melodier. Melodier som nok har vært brukt til flere av sangtekstene i denne tradisjonen de siste 100-150 årene. Ikke minst fikk han god hjelp av Velle Espeland ved Norsk Visearkiv,
Han trekker i den forbindelse fram en historie han fikk fra Espeland, som for mange år siden møtte en gruppe eldre damer i Rogaland, medbringende en rekke visetekster som verken han eller de kjente melodien på.
-Damene så på tekstene, konfererte, og samtalte eller improviserte seg så fram til melodier som passet og framførte dem så for Espeland. Ofte lånte de deler av en melodi de likte og som alle kunne, og passet den sammen med andre slik at alt stemte til slutt. En imponerende og suveren kunstnerisk øvelse som nok var vanlig før i tida, men som det i dag bare finns rester igjen av. Men så er kanskje heller ikke behovet for slik kunnskap så påtrengende i dag, med den tilgang som det er på sangbøker og tekniske opptaks- og avspillingsmuligheter, sier Øverli.
DIKTET OM PÅ STEDET
Men nettopp denne gamle tradisjonen ga ham en frihet ved tilretteleggelsen av visene for boka.
-For å få til en sangbar versjon der og da har nok både tekst og melodi av og til blitt diktet om på stedet – for å få fram poengene og for å få låten til å svinge. Derfor har jeg også forandret her og der på noen av visene i boka.
Men hva er egentlig en markavise?
-Mine kriterier for en markavise er at den omhandler steder, virksomhet og opplevelser knyttet til marka, eller at steder i marka forekommer i teksten. Visene i boka som jeg har fra Lindemans samlinger lærte han på navngitte steder i Nordmarka av navngitte nordmarkinger som levde der på midten av 1800-tallet og som brukte visene i hverdagen. Ifølge god norsk innsamlingstradisjonen er det da markaviser, slår Øverli fast.
Og boka og platen gis altså ut i forbindelse med en konsert i Nordmarka 9. september. Platen gis ut på Kirkelig Kulturverksted, og i tillegg til Øverli selv på sang og gitar er også Øyonn Groven Myhren (sang), Frode Haltli (accordion) og Stian Carstensen (accordion og diverse andre instrumenter) med på både plate og konsert.