Se også tilhørende artikkel På reise: L.M. Lindeman innsamlingsreiser

Av Anne Jorunn Kydland

Langs kongeveien til Bergen ligger Frydenlund skysstasjon i Nordre Aurdal, Valdres. Flere kjente personer har besøkt gjestgiveriet, for eksempel Ivar Aasen, Knut Hamsun, Edvard Grieg. L.M. Lindeman bodde her også, og nord for Frydenlund fant han for eksempel den rike kilden, langeleik-spilleren Ragnhild Olsdatter Viken. Fotograf: Ukjent. Postkort utgitt av B.M. Schønbergs kunstforlag. Eier: Nasjonalbiblioteket. (Kortet har en signert hilsen på baksiden fra juli 1906, så bildet er tatt før det.)

Hvor reiste Ludvig Mathias Lindeman for å samle og skrive ned folkemelodier? Informantenes navn i manuskriptene fra de ulike årene kan gi opplysninger om reiserutene, men de forteller ikke alt om hvor han dro. Noen ganger er det sparsomt med opplysninger (særlig mot slutten av reisene og sent i livet), andre ganger kan det nok hende at en folketone fra ett sted ble nedskrevet et helt annet sted. Et eksempel: Opptegnelsene fra 1861 avsluttes med toner fra for eksempel «Brevig», men disse er antagelig oppskrevet i Mo, Telemark. Kilden er Lindemans kusine Louise Poppe som var gift med Elling H. Fridrichsen som en periode var sogneprest i Mo og Skafså. Louise husket melodier fra sin barndom i Brevik. I Maridalen sang Margrete Pedersdatter for Lindeman; hun var opprinnelig fra Biri. Og i hovedstaden hadde Lindeman besøk av sangere som formidlet toner fra ulike strøk.

Sommeren 1864 reiste Lindeman til Gudbrandsdalen. 14.–15. juli overnattet han og hans eldste sønn, Ole, som var med på reisen, på Ormsrud hotell i Lillehammer. Daglige brev til hustruen gir levende bilde av reisen og de reisende: «Vi fik dog et daarligt Værelse, og daarlig Seng, saa vi ikke laa for godt». Fotograf: Ukjent. Postkort utgitt av ukjent utgiver. Eier: Nasjonalbiblioteket. ( Kortet er markert med eneberettiget 1905, så bildet er tatt senest i 1905.)

1848 Valdres (Ådalen, Hedalen, Aurdal, Vang, Slidre); Vågå, Meldal, Rennebu.

1851 Telemark (Sauherad, Heddal, Hjartdal, Flatdal, Seljord, Brunkeberg, til Lårdal over Bandak, til Rauland over Totak, Vinje), Haukelifjell, Røldal, Hardanger (Ullensvang, Utne, Vossevangen, Evanger, Dale), Bergen, Voss, Gudvangen, Lærdal (over Sognefjorden), Borgund, Hemsedal, Hallingdal (Gol, Nes), Krødsherad

1860 Telemark (Tuddal, Sauland, Hjartdal, Gransherad)

1861 Setesdal (Bygland, Valle); Telemark (Moland i Fyresdal, Mo)

1862 Valdres (Vang), Østerdalen (Åmot), Sørkedalen, Hallingdal (Nes, Hol), Valdres (Aurdal), Nordmarka, Modum (Vikersund).

1863 Telemark (Drangedal, Tørdal, Nissedal, Kviteseid, Lårdal, Mo); Nordmarka, Hadeland, Jevnaker

1864 Gudbrandsdalen (Kvam, Fron, Vågå, Lom, Bøverdalen); Solør (Grue), Brandval ved Kongsvinger, Maridalen

L.M. Lindeman og sønnen Ole kom til Røisheim i Bøverdalen ved Lom i slutten av juli 1864, en kjent skysstasjon langs Sognefjellsveien. Herfra ville han «snuse om i Nabogaardene for at komme paa Spor efter Sangere», skriver han i brev til sin kone. Fotograf: Alex Lindahl, 1875. Eier: Nasjonalbiblioteket

1865 Buskerud (Modum, Numedal, Lyngdal); Oppland (Vardal og Land; Valdres: Nord-Aurdal, Hegge i Øystre Slidre, Vang)

1866 Hedmark (Løten, Romedal, Vallset, Stange, Morskogen); Akershus (Eidsvoll, Feiring)

1867 Buskerud (Sigdal, Eggedal, Krødsherad)

1868 Hedmark (Eidskog ved Kongsvinger), Østfold (Idd sogn, Berg sogn, Aremark, Hvaler), Nössemark (svensk nabosogn til Aremark i Østfold)

1869 Vestfold (Andebu, Jarlsberg)

1870 Akershus (Sørum og Gjerdrum), Maridalen

1871 Valdres, Trøndelag (Dovre, Trondheim, Inderøy, Byneset, Øysanden i Melhus, Namdalseidet, Overhalla)

1872 Østfold (Hobøl, Asak), Hedmark (Søre Osen i Trysil, Elverum)

1873 Akershus (Billingstad, Sørum)

1874 Buskerud (Lier og Drammen)

1875–77 og 1878–80 Toten og Numedal (tapt; nedtegnet av ham selv eller tilsendt av andre)

1880 Setesdal

____

Kilder: Se litteraturlisten i På reise: L.M. Lindemans innsamlingsreiser