Her finner du alle artikler publisert på Lindemanslegat.no – fra prisutdelingen i 2007 til i dag.
Hovedpunkter i Ludvig Mathias Lindemans liv – kronologisk oversikt
Ludvig Mathias Lindeman ble født i Trondheim 28. november som nummer syv av ti søsken. 23. mai 1887 døde han i Kristiania. Hans virke og innsats for norsk musikkliv er betydelig. Les videre
«Den gyldne Kjede». Lindeman-slekten og Bach-tradisjonen i norsk musikkliv
Lindeman-familiens musikkbibliotek slik det er oppbevart i Nasjonalbiblioteket, forteller en historie om seriøsitet og ærefrykt i studiet av en musikkultur med utgangspunkt i Johann Sebastian Bachs verker. Les videre
«Sangbøger for Skole og Hjem». L.M. Lindeman som sangbokutgiver og sangkomponist
Blant Ludvig Mathias Lindemans mange aktiviteter av gjennomgripende nasjonal betydning er hans innsats for den folkelige fellessang, slik den på 1800-tallet ytret seg i skole og hjem, den mest undervurderte i ettertiden. Les videre
Orgelimprovisator
Lindeman komponerte lite for sitt eget instrument, han foretrakk å improvisere. Det gjorde han også da han var med på å innvie orgelet i Royal Albert Hall i London 1871. Les videre
Drivkraft i norsk musikkliv
Sammen med sin musikalske familie har Ludvig Mathias Lindeman vært helt sentral i byggingen av et levende og bærekraftig musikkliv i Norge.
Lindemans Musik- og Organistskole
Ludvig Mathias Lindeman hadde sammen med sine kolleger i Statens musikkomité i mange år forsøkt å få Kirkedepartementet og Stortinget til å opprette et statsstøttet musikkonservatorium. Les videre
Kantater på bestilling
Arbeidet med utgivelser av folkemusikk, sangsamlinger til skolebruk og melodier til Landstads salmebok tok mye av Lindemans arbeidstid i de siste årene av hans liv. Han hadde ikke noe behov for å uttrykke seg i større former, men han sa heller ikke nei når han fikk spørsmål om nye oppdrag. Les videre
Fornyer av salmesangen
Etter at Landstads salmebok ble autorisert i 1869, fikk L.M. Lindeman i oppdrag å revidere faren O.A. Lindemans koralbok, slik at den stemte overens med den nye salmeboken. Da hadde den såkalte salmesangstriden alt pågått i årevis.
Les videre
Den første «statsstipendiat» i musikk
«Det brenner i grunnen opp en melodi hver dag, så lenge man ikke gjør noe for å sikre dem en samler som Lindeman.» Les videre
«De nasjonale melodiers samler»
Lindeman fikk i februar 1848 midler fra universitetet til å reise til flere norske fjellbygder for å opptegne folkemelodier. Les videre