ANNA SEVERINE LINDEMAN (1859-1938) var barnebarn av Ole Andreas og Anna Severine Lindeman og datter av deres sønn, legen Peter Tangen Lindeman (1810–1888). Moren, Louise Augusta f. Bauck (1826–1906), kom også fra en meget musikalsk familie i Trondhjem.
Av Ingrid Loe Dalaker
Anna Lindeman begynte å spille piano som 5-åring og hennes første spillelærer var tanten, farens søster Severine Dons. Etter en stund begynte Anna å spille med sin onkel, Just Lindeman, som var organist i Domkirken. Han underviste henne også i harmonilære. Den store lysten til å arbeide med musikk kom imidlertid først da Anna Lindeman som 20-åring begynte å spille hos sin fire år eldre kusine Astrid Lindeman. Astrid var datter av Just Lindeman og hadde spilt med Erika Lie Nissen i Kristiania.
Anna Lindemans reise til Christiania høsten 1878 må ha fungert som inspirasjon til videre musikkstudier. Under oppholdet studerte Anna Lindeman sang med Camilla Wiese (1850-[?]) Fra disse årene stammer også Anna Lindemans første komposisjoner. Sin første sang skrev hun som 17-åring. Den er kalt ”Sangfuglen” (”Fossekallen”) og ble skrevet til et dikt av J.S. Welhaven. En rekke sanger og romanser fra samme tidsperiode er samlet i manuskriptboken Musik.
Annas eldre bror Henrik studerte medisin i Christiania. Der var han blitt god venn med sin fetter Peter Brynie Lindeman. Han foreslo snart at Peter ble invitert til familien i Trondhjem. Under besøket i Trøndelag i 1878 ble Anna og Peter ble mer enn gode venner. De forlovet seg i 1881 og giftet seg i Domkirken i Trondhjem i august 1884.
Peter Lindeman
Vinteren 1884-1885 oppholdt det unge ekteparet seg i Dresden, hvor Peter Lindeman studerte cello med professor Grützmacher på konservatoriet. Anna Lindeman var ikke student på konservatoriet, men tok i stedet privattimer. Hun spilte klaver med en av lærerne på konservatoriet og tok sangundervisning hos han kone.
I 1883 hadde Peter Lindeman og hans far Ludvig Mathias Lindeman startet en organistskole for å kunne gi landets organister en bedre utdanning. Oppholdet i Dresden ga ekteparet Lindeman muligheten til å gjøre seg kjent med måten musikkskoler og konservatorier ble drevet på i Tyskland, og de kunne ta med seg med mange ideer hjem til Norge. Da de kom tilbake til Christiania våren 1885 bosatte de seg i Wergelandsveien 5. Tre av parets barn ble født her; Ludvig Mathias i 1886, Agnes i 1888 og Magnhild Aminda i 1890.
Louise August Lindeman
Til tross for barnefødsler og ansvar for hus og hjem, deltok Anna Lindeman aktivt i arbeidet på skolen. Hun tok også undervisning i komposisjon med Iver Holter og sangundervisning med Hildur Schirmer, som begge var lærere ved konservatoriet. I tillegg til at Anna Lindeman tidlig underviste sine egne barn på klaver, fungerte hun i flere perioder mellom 1891 og 1918 som klaverlærer ved konservatoriet.
Etter som barna vokste til, fikk Anna Lindeman mer tid til å komponere, og i årene etter 1920 skrev hun en rekke klaverstykker. Hun var spesielt opptatt av å lage gode stykker til nybegynneropplæringen på klaver. Stykkene ble i årenes løp hyppig brukt i undervisningen og ble ofte fremført på konservatoriets musikkaftener. Omtrent 40 av Anna Lindemans stykker for klaver er publisert, de fleste i årene omkring 1915. Noen hefter er tenkt for begynneropplæringen, andre er for litt mer viderekomne klaverelever.
Anna Lindeman Strykekvartett i G-moll
Av kammermusikalske verker har Anna Lindeman skrevet en strykekvartett, fire stykker for fløyte og klaver, ett stykke for fiolin og klaver og tre stykker for cello og klaver. Stykkene for fløyte og klaver finnes kun i manuskripts form. Hennes 3 stykker for cello (eller fiolin) og klaver, op. 12, ble trykket i 1928, men er trolig skrevet tidigere. Anna Lindeman var godt over 70 år da hun tok opp arbeidet med en strykekvartett hun hadde påbegynt mange år tidligere. Strykekvartetten ble oppført på Anna Lindemans komposisjonsaften i oktober 1931, men ble senere glemt. Først i 1983, i anledning 100-årsjubileet for opprettelsen av Musikkonservatoriet, ble kvartetten spilt inn på plate med Københavns Strykekvartett. I 1994 ble kvartetten endelig trykket. Også flere av Anna Lindemans sanger finnes i trykt utgave, blant andre Vuggevise, op. 12 (1917), og Fjorden, op. 6 (datert 1915, trykket 1917). Som den tredje generasjon Lindeman skrev Anna Lindeman salmer. To av dem har fått plass i Koralbok for den norske kirke (1922); Höit fra det himmelske höie (nr. 97) og Stille er min sjel (nr. 217).
Anna Severine Lindeman
Anna Lindemans virke og store betydning i arbeidet på konservatoriet har i liten grad vært trukket frem. I offisielle sammenhenger fremstod hun først og fremst som Peter Lindemans hustru. Hun spilte allikevel en helt grunnleggende rolle i utviklingen og oppbygningen av konservatoriet. I Musikkonservatoriets Årsbereting for 1937–1938 skriver sønnen Trygve Lindeman minneord om sin mor: ”Gjennom 55 år har min mor Anna Lindeman fulgt Konservatoriets trivsel med aldri sviktende interesse. Som et slags mål på denne interesse kan jeg nevne at hun personlig har vært til stede ved ca. 1200 Musikkaftener.” Musikkaften nummer 1270 ble avholdt den 15. mars 1838, bare et par måneder før Anna Lindeman døde. I de 48 årene som var gått siden den første Musikkaften ble arrangert, hadde Anna Lindeman bare gått glipp av noen titalls konserter.
Les en lengre versjon av artikkelen (med kildehenvisninger) i PDF-format HER
Vor frue kirke og Nordre gate i Trondheim