Bankplassen med Christiania Theater i forgrunnen. Litografi fra 1963 etter gouche utført av C.H. Grosch 1837. Foto: Oslo Museum (ref.: OB.09114)
Christiania offentlige Theater hadde helt siden Joh. Peter Strömberg grunnla teatret i 1827 hatt et fast orkester som til å begynne med hovedsakelig besto av frivillige amatører. Betalte blåsere ble rekruttert fra militærmusikken, som kunne ha vervede ungdommer helt ned i 15-16-årsalderen. Etter at teatret brant i 1835, fortsatte forestillingene i lokalene til Det dramatiske Selskab. Det nye teatret på bankplassen ble innviet i 1837. Styret ansatte da den danske musikeren Muth-Rasmussen som «sangmester» ved siden av orkesteranføreren. Sangmesterens oppgave var å øve inn korpartiene og ariene med solistene, som nesten uten unntak var skuespillere. De skuespillerne som ikke hadde roller eller sangsolistiske oppgaver pliktet å delta i koret, som ofte bare var en sangkvartett. Teaterorkesteret besto av 25 betalte musikere som etter behov ble supplert med blåsere fra militærmusikken.
Ludvig Mathias Lindeman var engasjert som cellist perioden 1834 til 1840. Faren likte det ikke og syntes sønnen burde konsentrere seg mer om teologistudiene. Ole Andreas Lindeman var forbauset over at han bare fikk 10 spesidaler i måneden «for alt sitt sure slep og forferdelige tidsspille ved teatret». Lønnen for orkestertjenesten varierte fra 4 til 10 spesidaler i måneden alt etter kvalifikasjoner og ansiennitet. Det betyr at Ludvig Mathias hørte til de best lønnede musikerne, men til sammenlikning fikk skuespillerne mellom 18 og 25 spesidaler. Det var kanskje ikke så rart all den tid de brukte mye tid på innstuderingene, mens orkesteret som regel bare hadde noen få prøver.
Det store teaterslag i Kristiania
Den 24. januar 1838 fikk Henrik Wergeland fremført syngespillet Campbellerne, som fikk en blandet mottakelse. Den andre fremføringen ble møtt med pipekonsert fra flere i salen. Wergelands støttespillere gikk løs på piperne, og forestillingen endte med et teaterslag som fortsatte ute på gaten.
L.M. Lindeman var en av flere som skrev scenemusikk til H. Wergelands Campbellerne. Her teaterplakat fra urpremieren på Christiania Theater 24. januar 1838. Nasjonalbiblioteket (ref.: ts_00611)
Muth-Rasmussen hadde arrangert melodistoff til Campbellerne fra forskjellige kilder. Ludvig Mathias Lindeman hadde komponert fire melodramaer, som heller ikke gikk fri for kritikk. En saklig vurdering av Lindemans bidrag druknet helt i det som ble en av de største teaterskandalene i Christiania Theaters historie. Etter premieren ble to av melodramaene sløyfet etter Lindemans eget ønske. Bortsett fra stemmebøkene til solister og kor gikk musikken tapt i brannen i Lindemans hus i 1859.
Lindemans kontakt med teatermiljøet resulterte i en stor kirkekonsert i Vor Frelsers Kirke våren 1839. Muth-Rasmussen fremførte en pinsehymne av seg selv og Mozarts Requiem med teatrets sangere og et sammensatt orkester. I en mellomavdeling spilte Lindeman et par orgelverker.
____
Neste artikkel i biografien: Det Norske Studentersamfund og mannskorsangen
Oversikt over alle artiklene i biografien
Se biografien som bildekarusell fra jubileumssiden.