L.M. Lindeman komponerte «Norafjeld med Jøkel blaa» (ca. 1842) til bruk i Det Norske Studentersamfund.
L.M. Lindeman var også etterspurt i Det Norske Studentersamfund som hadde som formål «ved vitenskaplige sysler og underholdende beskjeftigelse å utbre åndsdannelse og broderånd blant sine medlemmer». Studentersamfundet arrangerte utover 1830-tallet sang- og instrumentaløvelser forut for aftenunderholdningene. Lindeman spilte cello i instrumentalensemblet og ble i 1836 valgt til å være musikkdirektør. I den rollen hadde han ansvar for å innøve og fremføre sanger på de musikalske sammenkomstene.
I forbindelse med Studentersamfundets 25-årsjubileum komponerte han i 1838 mannskorsangen «Frihed er Studentens Smykke». Teksten var laget av Jacob Marcus Monrad, som spilte bratsj i orkesteret og som senere ble professor i filosofi. I 1840 utga Lindeman 16 norske Fjeldmelodier for 4 Mandsstemmer, og i 1842 laget han mannskorsangen Norafjeld i anledning den årlige 17. mai-feiringen.
Lindeman og Wergeland
Litografi av H. Wergeland (1808–45) etter tegning av J. Møller. Litograf G.L. Fehr. Nasjonalbiblioteket, Billedsamlingen
Studentersamfundet var et viktig politisk, litterært og musikalsk forum, som ga Lindeman viktige impulser. En rekke diktere, malere og historiegranskere møttes her og inspirerte hverandre til å få de nasjonale verdier frem i lyset. En sentral skikkelse i denne kretsen var Henrik Wergeland, som ved enhver anledning oppfordret sine medstudenter til å få øynene opp for den norske folkekunsten. I 1833 hadde presten Andreas Faye med Wergelands hjelp gitt ut Norske Sagn. Wergeland fikk studentene til å synge folkemelodier fra sine hjemtrakter, og noen av de første folkevisene Lindeman publiserte, ble trolig utprøvd i studentmiljøet. Jørgen Moe fikk Lindeman til å lage melodibilaget til Samling af Sange, Folkeviser og Stev. Samlingen ble utgitt i 1840. Allerede året etter publiserte Lindeman Norske Fjeld-Melodier, som er hans første utgave av folkemelodier, arrangert for klaver. Lindeman var dessuten involvert i utgivelsen av Studentersamfundets Sangsamling for norske Selskabskretse, som besto av fedrelandssanger, frihetssanger, selskapssanger og drikkeviser.
«I denne tiden var han mye sammen med dikteren Henrik Wergeland, til hvis personlige bekjente han hørte. Han var således vitne til den pinlige tildragelse i Tivolihaven, da Welhavens tilhengere ved trampen og annet spetakkel hindret Wergeland fra å holde tale, og denne i harme over denne skammelige oppførsel knuste en vinflaske mot sin panne, slik at han besvimte.» (Johannes Haarklou i Verdens Gang, 12.4.1884)
Kantate til tekst av Welhaven ved Karl Johans død
J.S. Welhaven (1807–73), malt i 1842 av C.P. Lehmann. Foto: Oslo Museum/ Wikipedia
Karl Johans død den 8. mars 1844 førte til en rekke minnemarkeringer både i Sverige og Norge. Den 27. mars 1844 arrangerte universitetet en sørgefest i Stortingssalen. Et kor på 60 sangere og et orkester på 28 musikere fremførte i den forbindelsen Ludvig Mathias Lindeman og Johan Sebastian Welhavens kantate. Lindeman hadde også rukket å lage en sørgekantate til tekst av Andreas Munch. Den ble fremført i Vor Frelsers kirke den 26. april av et kor bestående av 150 sangere, ledsaget av et stort orkester.
_____
Neste artikkel i biografien: Orkesterbygger
Oversikt over alle artiklene i biografien
Se biografien som bildekarusell fra jubileumssiden.