Av Harald Herresthal

Ludvig Mathias Lindeman medvirket fra 1834 som cellist og kontrabassist i Det musikalske Lyceum, som siden 1810 hadde vært Kristianias ledende musikkselskap. Det nedla sin virksomhet i 1838, men i 1846 tok Lindeman initiativ til å danne et nytt privat selskap som ble kalt Det philharmoniske Selskab. Den tysk-svenske cellisten Georg Andreas Gehrman ble dirigent. Lindeman selv var fra starten og frem til selskapets oppløsning i 1865 Det philharmoniske Selskabs korleder og visedirigent. I de første årene spilte han av og til i orkesteret og medvirket som kammermusiker i kvartetter, kvintetter og sekstetter av Mozart, Onslow, Kuhlau og andre komponister. Lindeman benyttet sin posisjon som korleder til å få fremført mange av sine korsanger og folketonebearbeidelser.

33 musikere, blant dem Johan Svendsen, undertegnet henvendelsen Lindeman sendte til Kristianias musikere i 1861.

I september 1861 ønsket Det philharmoniske Selskab å styrke kvaliteten på orkesterkonsertene ved å invitere profesjonelle musikere til å delta på et par større konserter i året på ideell basis. Lindeman var selskapets formann og sendte ut en henvendelse til Kristianias musikere. Han kunne ikke love dem honorar, men håpet at det kunne være en ikke aldeles uvelkommen adspredelse for de ærede herrer en gang imellom å sysselsette seg med en edlere og mer storartet musikk, enn den som de ellers så ofte måtte arbeide med, og med hvilken de i grunnen slet seg ut. Men især har man trodd å kunne gjøre regning med at mange av ren iver for den gode sak ville være i stand til å ofre noen timer om måneden på et foretak, som hvis det lykkes, kan bli et viktigere middel til musikkens fremme i vår by enn kanskje noen tror.

33 musikere undertegnet henvendelsen, blant dem Johan Svendsen. I de følgende årene forsøkte Otto Winter-Hjelm og Edvard Grieg å videreføre denne konsertvirksomheten. De profesjonelle kravene som ble stilt, ble til slutt så store at amatørene fikk problemer. Etter at selskapet opphørte, fortsatte orkesterkonsertene som abonnementskonserter, men det ble ikke noen regelmessig orkesterdrift før Edvard Grieg i 1871 grunnla Musikforeningen. Også denne gangen var L.M. Lindeman en av drivkreftene og selvskrevent styremedlem. På den måten representerte han kontinuiteten i byens orkestervirksomhet.

_____

Neste artikkel i biografien: Teologistudenten velger musikeryrket
Oversikt over alle artiklene i biografien.
Se også biografien som bildekarusell fra jubileumssiden.