Materialet i Nasjonalbiblioteket etter musikerslekten Lindeman er meget omfattende og består av en lang rekke dokumenter som befinner seg i flere av bibliotekets samlinger.
Av forskningsbibliotekar Øyvind Norheim, Nasjonalbiblioteket
Nasjonalbibliotekets samling av «Lindemaniana» har siden de første dokumentene ble gitt til biblioteket på 1950-tallet, økt jevnt og trutt helt frem til i dag, i alt vesentlig som et resultat av gaver fra en lang rekke av slektens medlemmer. Utover det som finnes av Lindemaniana i NB, oppbevarer Gunnerus-biblioteket og Riksarkivet noen brev og enkelte andre dokumenter.
Øyvind Norheim
I grove trekk kan Nasjonalbibliotekets samling av Lindemaniana oppsummeres som følger:
Brever og enkelte andre manuskripter finnes i Håndskriftsamlingen. NB har en omfattende brevsamling til/fra medlemmer av Lindeman-familien. I tillegg har Håndskriftsamlingen noen teoriskrifter samt dokumenter i forbindelse med L.M. Lindemans koralbokarbeid. Bildemateriale befinner seg i Billedsamlingen og noen trykk befinner seg i den gamle NA-samlingen.
Den mest omfattende delen av Nasjonalbibliotekets Lindemaniana befinner seg imidlertid (naturlig nok) i Musikksamlingen, og består i grove trekk av følgende typer materiale:
- Komposisjoner og utgivelser av medlemmer av familien Lindeman:
- Ole Andreas Lindeman (1769-1857)
- Fredrik Christian L. (1803-1868)
- Jacob Andreas L. (1805-1846)
- Ludvig Mathias L. (1812-1887), se også nedenfor
- Just Riddervold L. (1822-1894)
- Anna Severine L. (1859-1938)
- Peter Brynie L. (1858-1930)
- Kristian Theodor Madsen L. (1870-1934)
- Signe Augusta L. (1895-1974)
- Trygve Henrik L. (1896-1979)
- Teoriskrifter vesentlig skrevet av Ole Andreas L. til bruk i musikkundervisningen av hans barn. Det dreier seg om en meget omfattende samling med oversettelser av skrifter av ledende europeiske musikkteoretikere og komponister fra 1700-tallet og første del av 1800-tallet.
- Samlinger av klaverøvelser, harmonilæreøvelser, kontrapunktøvelser etc., vesentlig i Ole Andreas Lindemans hånd, utarbeidet til bruk i undervisningen av hans barn.
- Avskrifter av komposisjoner av fremtredende europeiske komponister fra 1700-tallet og første del av 1800-tallet, bl.a. en stor samling av J.S. Bachs komposisjoner. Mange av disse er i Ole Andreas Lindemans hånd.
- En betydelig samling av trykte noter og musikkteoretisk litteratur fra 1700-tallet og tidlig 1800-tall.
Ludvig Mathias Lindeman er naturlig nok den mest sentrale personen i Nasjonalbibliotekets Lindemaniana
Ludvig Mathias Lindeman er den sentrale personen i dette musikerdynastiet. Hans virksomhet kan oppsummeres slik:
- Komponisten og kirkemusikeren. Koralbokutgiveren
LML er på dette området i dag mest kjent for sine salmetoner, men han leverte også komposisjoner innenfor et bredt spekter av sjangere, ikke minst melodier til de utallige sangbøker som han selv utga eller bidro til (se neste punkt). - Sanglæreren og sangbokutgiveren
Som sanglærer og sangbokutgiver er LML’s innsats i dag stort sett ufortjent glemt. Fra 1840-tallet og utover er han imidlertid sammen med Johan D. Behrens den betydeligste utgiver av melodisamlinger til sangbøker for bruk i «skole og hjem». - Folketonesamleren og -utgiveren
LML’s første bidrag innenfor dette feltet var hans melodibilag til Jørgen Moes Samling af Sange, Folkeviser og Stev i norske Almuedialekter (Christiania, 1840). Hans store innsats på dette feltet kom fra 1848 og utover da han med stipend, først fra Universitetets akademiske kollegium, senere fra Stortinget, kunne starte med systematisk innsamling av folketoner. Resultatet av dette innsamlingsarbeidet og hans utallige utgivelser av mange av de innsamlede folketonene i bearbeidet form, finnes i Musikksamlingen, dels som upubliserte manuskripter, dels trykt.
Lindemans Legat ønsket at NB i jubileumsåret, skulle bidra til å kunne gjøre deler av dette materialet digitalt tilgjengelig. Dette er stor grad gjennomført, men digitaliseringen vil fortsette også ut over 2012, dels innen rammen av Norsk musikkarv (tidligere Musikkarvprosjektet), dels som en naturlig del av NB’s løpende digitalisering av samlingene.
Planene samt status for dette arbeidet er pr i dag:
- L.M. Lindemans folketoneopptegnelser digitaliseres i sin helhet. Gjennomført.
- L.M. Lindemans folketone-arrangementer digitaliseres i sin helhet, både de trykte og de utrykte. De utrykte arrangementene er ferdig digitalisert, de trykte bare delvis.
- L.M. Lindemans egne komposisjoner som foreligger som selvstendige dokumenter, trykte og utrykte, digitaliseres i sin helhet. Delvis digitalisert.
- Et representativt utvalg av L.M. Lindemans sangbok-utgivelser. Gjennomført.
- Et representativt utvalg av koralbøker og andre salmesamlinger scannes. Gjennomført.
- Et lite utvalg av O.A. Lindemans oversettelser av teoriskrifter og øvelseshefter scannes. Dette vil kunne bidra til å illustrere den musikkutdannelsen som hans etterkommere mottok og videreførte til nye generasjoner av norske musikere og komponister. Ikke påbegynt.
- Et lite utvalg av de avskrifter og trykte utgaver av sentrale europeiske komponisters verker som har sirkulert i Lindeman-familien, scannes. Gjennomført.
- Enkelte musikkmanuskripter av andre medlemmer av slekten enn L.M. Lindeman er digitalisert som et resultat av konkret bestillinger.
Brev og annet materiale som ikke befinner seg i Musikksamlingen, er foreløpig ikke trukket inn i digitaliseringsplanene.
Lenker til det digitaliserte materialet i NBdigital, samt i en del tilfeller pdf-filer til nedlasting, er lagt ut på Lindemans Legats internett-sider: http://lindemanslegat.no/?page_id=2864. Lenkesamlingene blir oppdatert etter hvert som digitaliseringen skrider frem.
Nasjonalbibliotekets startside