Den store biografien om LM Lindeman er ennå ikke skrevet. Det bør den bli,  mener Øyvind Norheim ved Nasjonalbiblioteket.

Norheim er forskningsbibliotekar i musikk ved NB. Han er også med i jubileumskomiteen for L.M. Lindeman.

Og helt siden han begynte ved daværende UB i 1979, har han hatt et nært forhold til Lindeman-materialet.

”Jeg oppdaget ganske fort at L.M. Lindeman og Lindemanfamiliens etterlatenskaper utgjorde en stor og ikke minst verdifull del av samlingene våre. ”

Lindeman-samlingen går under navnet Lindemaniana og har økt jevnt og trutt i omfang siden de første dokumentene ble gitt til biblioteket på 1950-tallet.»

HER kan du lese en egen sak om hva som finns av Lindeman-materiale i i NB

Blant annet har Norheim jobbet en del sammen med nå avdøde musikkprofessor Idar Karevold  om hva man burde gjøre med, og hvordan man burde systematisere Lindeman-samlingen.

”En samling som i stor grad handler om nettopp Ludvig Mathias Lindeman. På en utstilling som er på NB fra 3. november til 1. desember, blir det satt fokus på de forskjellige sidene ved hans virksomhet. Han holdes jo fortsatt høyt i ære, ikke minst kirkemusikeren, folkemusikkinnsamleren og koralbokutgiveren. Men det v ar også mange andre sider ved L.M. Lindemans virksomhet, som for eksempel at han ga ut en stor mengde melodisamlinger for hjem og skole, samt at han var sanglærer ved forskjellige Osloskoler i tillegg til organistvirksomheten.”

DIGITALISERING

Hva skjer med alt materialet som dere har i NB?

”I forbindelse med jubileet tok Lindemans Legat og vi som jobber med musikk ved NB initiativ til å sette i gang med digitalisering av deler av dette materialet. Alt er ikke like interessant, og kan ikke prioriteres. Det vi har prioritert og som det har vært mye spørsmål etter i mange år, er folkemusikkopptegnelsene hans, som jo er i aktiv bruk.  Også salmetonene hans er etterspurte.  Lindeman skrev oppimot 1000 melodier til salmer og sanger. Mye av dette er trykt og utgitt i forskjellige sammenhenger. Pr i dag finns en stor del av dette digitalt.»

”Men altså; alle folkemusikkopptegnelsene er digitalisert. Tusenvis av sider, tusenvis av melodier og slåtter, både instrumentalt og vokalt. Han var ikke så opptatt av tekstene. Det var jo en tradisjon for at de som bare drev med tekst de tok vare på den, mens de som var opptatt av musikken var på sin side ikke så opptatt av tekster.»

FRA FLERE HOLD

Hvordan har Lindeman-stoffet kommet NB i hende?

«Det har kommet fra flere hold. Hovedparten har selvfølgelig kommet fra Lindeman-familien. Trygve Lindeman, Ludvig Mathias’ barnebarn, begynte allerede midt på 50-tallet å gi ting til biblioteket. Så er det kommet inn i porsjoner gjennom flere år. En god del har kommet fra andre grener av familien. Blant annet fra organist Ludvig Lindeman i Høvik. Han var barnebarn av LM og hadde en stor samling Lindemaniana. Også fra etterkommere av LMs yngste bror Just har biblioteket mottatt verdifullt materiale.»

Den overveiende delen av Lindeman-materialet har NB fått som gave. Noe materiale er kjøpt fra antikvariater.

”Hvordan materialet har havnet i disse antikvariatene er ukjent for meg.  Ellers suppleres samlingen fortsatt. Det er ikke lenge siden vi fikk en samling med folkemusikkopptegnelser og en større samling med brev til Ludvig Mathias og kona Aminda fra Gudmund Hernes, som hadde det fra sin far Asbjørn.”

Men er det fortsatt ting der ute?

«Ja, det er jeg helt sikker på. Jeg vet ikke hva det er, men det vil jo bestandig være huller i slike samlinger.  Det kan dreie seg om materiale som er havnet hos forleggere, eller som er gitt eller lånt bort.  Vi fikk jo en del Lindeman-stoff etter O.M. Sandvik for eksempel, som han hadde fått eller lånt fra Lindeman-familien til sine folkemusikkskrifter. Han har jo utgitt en rekke ting, blant annet om Ludvig Mathias og hans innsamlinger av folkemelodier.»

NASJONSBYGGING

Hvem er alt dette materialet interessant for?

”Folkemusikere og kirkemusikere, selvfølgelig.  Men også virksomheten hans som både komponist og utgiver av melodier til skolesangbøker er jo interessant i et historisk perspektiv. Det var jo et ledd – om ikke bevisst – i en nasjonsbyggingsprosess. Dette at han brukte mye folkemelodistoff som han prøvde å tilpasse tekster som han mente ikke hadde tjenlige melodier. Og så nykomponerte han melodier til en lang rekke kjente sanger, som Mellom Bakkar og Berg. Den ble skrevet til en melodisamling til Knutsens , Bentsens og  Johnson’s  Børnesange  som kom ut i 1870. Det som er tilfelle med mye av dette kjente stoffet er at man sjelden tenker over hvem som laget det.”

En del av Lindeman-stoffet har vært og blir studert av forskere?

«Ja, og det gjelder spesielt folkemusikken. Men den store Lindeman-biografien er ennå ikke skrevet. Det burde den absolutt bli. Det er jo enormt mye å gripe fatt i. Rune Slagstad kom med en bok for noen år siden som het De Nasjonale Strateger.  Der er ikke Lindeman nevnt med ett ord, enda han var den store nasjonale strategen i sin tid når det gjaldt musikk og norsk musikkliv.»

Hvem kan få tilgang til materialet om Lindeman?
”Hvem som helst. Det er ingen klausuler på noe av Lindeman-stoffet. Det har det heller aldri vært fra noen av giverne. Så det kan brukes fritt. Og det som er på nett kan lastes ned og brukes av alle. Det som ikke er digitalisert må man komme hit til NB for å se. Over det som ikke er digitalisert finns det heller ikke tilgjengelig katalogdata. Så langt er vi ikke kommet.  Her må man bruke de gamle kortkatalogene. Så må det legges til at en del av de nyeste tilvekstene til Lindeman-materialet ennå ikke er katalogisert. Dels fordi en del av dette igjen foreløpig bare er deponert. Men det kommer”, sier Øyvind Norheim.

«Et jubileum gir oss en sjanse til å sette mer fokus på Lindeman.» Les intervju med nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein HER