NB har en stor og omfattende samling etter musikerslekten Lindeman.  ”Tanken er at alt skal digitaliseres. Men det vil nok ta noen år”, sier nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein.

I dette intervjuet snakker bibliotekets leder om betydningen av Lindeman-materialet i NB, men også om Nasjonalbibliotekets mandat, nemlig å være nasjonens hukommelse.

At materialet etter Lindeman har vært og er viktig, er Moe Skarstein ikke i tvil om.

”Nei, ikke i det hele tatt. Lindeman-familien har helt siden tidlig på 1800-tallet vært sentral i norske musikkhistorie. Og at deler av denne historien har kommet hit til NB fortløpende er egentlig ganske fantastisk. Da kan vi sørge for opprettholde interessen hos de som allerede vet om dette materialet, men også få gjort andre oppmerksomme på områder som ikke er like kjent i offentligheten”, sier Moe Skarstein.

Hun legger til at de fleste som er interesserte i musikk og musikkhistorie i Norge kjenner til Lindeman.

MER FOKUS PÅ LINDEMAN

”Men det er mange som ikke gjør det. Et jubileum gir oss en sjanse til å sette mer fokus på Lindeman, og det at vi prioriterer å digitalisere og legge ut på en annen måte, bidrar til økt kunnskap.”

Men er alt like viktig?

”Det er vanskelig for meg å si hva som er viktigst. Men viktigheten har noe å gjøre med hvem som har bruk for materialet. Samtidig har vi ulike vurderinger av hva som er viktig, avhengig av hvilke interesser vi har. Om vi i stedet for å vurdere ensidig legger ut mest mulig, så når vi mange interesser og mange vurderinger av hva som er viktig. Det er vi opptatt av på alt materiale, også Lindeman.”

Nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein

I forkant av jubileet ble det bestemt at man skulle sette ekstra fokus på Lindeman?

”Ja, og det at vi nå har prioritert Lindeman er jo dels gjort på forespørsel fra Lindemans legat. Men dette går også inn i det store musikkarvprosjektet som vi jobber med. I samarbeid med institutt for musikk på Humanistisk Fakultet og Norges Musikkhøgskole har vi satt i gang et musikkarvprosjekt for å få registrert musikken til norske komponister. Det har blitt spilt for lite norsk musikk i orkestre og på konserter.  En av årsakene til det er at musikken ikke har vært registrert og dermed ikke så lett tilgjengelig.  Så de siste 3-4 årene har vi jobbet med å restaurere og digitalisere en del av det vi har i NB etter norske komponister. Dels i samarbeid med aktuelle brukere;  forskere, utøvere. Til å begynne med har Fartein Valen vært prioritert” , forteller Moe Skarstein.

Samtidig legger hun til at NBs strategi er å systematisk digitalisere så mye som mulig, og så fort som mulig. Og tillegg til å gjøre det systematisk, gjør de det også på forespørsel. I forbindelse med et jubileum for eksempel, som kan bidra til å forsterke interessen.  For NB er også viktig at materiale kan bli tilgjengelig via andre nettsider.  At materiale om Lindeman for eksempel, også blir nåbart via hjemmesidene til Lindemans Legat.

PLIKTAVLEVERINGSLOVEN

Hvilket mandat har egentlig NB i forhold til kulturarven, og til det å sikre at viktige dokumenter blir tatt vare på og gjort tilgjengelige?

”NB’s mandat er å være nasjonens hukommelse. Ta vare på alt som publiseres av interesse for offentligheten. Vi jobber med utgangspunkt i det som heter Pliktavleveringsloven. Denne loven er vi i ferd med å revidere akkurat nå, bl.a. med tanke på definisjonen av digitale innsamlinger osv.”

Etterlyser den store Lindeman-biografien. Les intervju med forskningsbibliotekar Øyvidn Norheim HER

”For å si det enkelt er det slik at alt som gis ut i Norge og som er av offentlig interesse, enten det er trykt materiale, bøker, aviser, tidsskrifter, musikk, kringkasting, foto, film, eller det som publiseres på nett, så skal det avleveres til oss for å tas vare på i et tusenårsperspektiv. ”

Ifølge Skarstein er musikkarven er en viktig del av dette.

”I den forbindelse kan det nevnes at ettersom veldig mye nå søkes digitalt, så er vi svært opptatt av å digitalisere det som ikke er digitalt som sluttprodukt. For når det er så lett å finne alt digitalt, er vi samtidig bekymret for at det som ikke er digitalt vil bli glemt. Derfor så vil vi både ha det i sitt opprinnelige sluttformat, og samtidig digitalt.”

Men er det ikke omtrent umulig å få digitalisert absolutt alt som ligger i NB?

”Tanken vår er at vi skal få det til. Men i et perspektiv som strekker seg over flere år. Da jeg begynte her for ni år siden begynte vi å diskutere hva som skulle være målet vårt, og hvilke strategier vi skulle ha.  Da ble det slått fast at det å være et nasjonalbibliotek ved inngangen til det 21. århundre også betyr å være et digitalt bibliotek. ”

SKATTEKISTE

”Så vi omdisponerte en del midler, og startet den store digitaliseringsprosessen. I 2006 kom det også en endring i forskriftene til Åndsverkloven som ga NB en eksklusiv rett til systematisk å digitalisere hele samlinger for bevaring. Og dette er et viktig punkt. For hvis vi skal gi tilgang, så er det enten når materialet har falt i det fri og ikke lenger er beskyttet av opphavsrett, eller hvis vi har betalt for opphavsretten.  Og det er det neste i forhold til NBs mandat, at selv om Pliktavleveringsloven sier at vi skal imot materiale for å ta vare på det, så er det også veldig viktig at det formidles. Og – at det formidles fortløpende og at det skapes kunnskap om det.  Slik at denne skattekisten, som den norske kulturarven er og som vi forvalter, kommer flest mulig til gode”, sier Moe Skarstein.

HER er Nasjonalbibliotekets startside.