ASTRID TYSE KROGNES er født i Oslo i 1932 og er barnebarn av Astrid Swensen. Hun begynte å spille piano som 4-åring. Hennes første lærer var tanten, Marie-Louise Lindeman, som var lærer på Musikkonservatoriet.
Av Ingrid Loe Dalaker
Astrids Tyses store musikalitet kom tidlig til uttrykk også på andre måter. Som 2-åring begynte hun å utforme egne melodier på klaveret og sine første små komposisjoner laget hun som 4-åring. Åtte av Astrid Tyses komposisjoner ble i 1945 gitt ut som Astrid’s album på Norsk musikkforlag.
Astrid Tyse opptrådte tidlig med pianospill. Sammen med sine to søstre Karen og Signe spilte hun på Musik-Konservatoriets Musikkaftener fra slutten av 1930-tallet. Som 6-åring, den 28. mars 1839, spilte hun for første gang på konservatoriets ”Barnematiné”. Hun fremførte da sin egenkomponerte ”Vals”. I årene etter krigen var Astrid Tyse stadig på farten for å spille, på ulike eksamensfester, speidersamlinger, basarer, menighetshus og offentlige tilstelninger.
Astrid Tyse 7 år
Astrid Tyse fortsatte å komponere i ungdomsårene. Høsten 1948 ble det utlyst en konkurranse om bygdesang for Nittedal og Hakadal. Vinneren av melodikonkurransen ble den da nesten 16 år gamle Astrid Tyse. Sangen I nord fra Varpets skoger er i dag fremdeles i bruk.[1] Etter examen artium i 1951 fortsatte Astrid Tyse studiene ved konservatoriet i Oslo, hvor hun studerte til høyere klaverlærereksamen med Marie-Louise Lindeman som lærer. I denne perioden tok hun også timer i komposisjon med Bjarne Brustad. Klaverlærerutdanningen ble avsluttet i 1953 med den beste karakteren som inntil da var gitt ved konservatoriet. I årene 1953–1955 var Astrid Tyse ansatt som lærer i pianospill samme sted.
Etter fullført klavelærereksamen ble Astrid Tyse elev av pianisten Eline Nygaard (1913–2011), som ledet henne frem til debuten i Universitets Aula den 10. mars 1956. I årene etter debuten var Astrid Tyse aktiv som utøvende pianist, samtidig som hun fortsatte som elev hos Eline Nygaard. Hun har blant annet spilt to ganger på De unges konsert; med Harmonien i Bergen i 1854, og i 1958 med Filharmonisk Selskaps orkester og Odd Grüner-Hegge som dirigent. I årene 1958–1960 var hun fast akkompagnatør for Kvinnelige Studenters Sangforening.
I 1956 giftet Astrid Tyse seg med arkitekt Rolf Krognes (1930) og fikk de følgende årene tre sønner. Etter noen år med stort fokus på familie og barn, tok Astrid Tyse igjen tok opp en profesjonell karriere. Hun underviste allerede i akkompagnementsimprovsasjon ved Musikk-konservatoriet da hun i 1970 fikk tilbud om å undervise i hørelære. Da Norges Musikkhøgskole ble etablert i 1973, fortsatte Astrid Tyse Krognes å gi undervisning i hørelære, samtidig som hun videreutdannet seg innenfor fagområdet. I 1975 tok hun teoripedagogisk diplomeksamen ved Norges musikkhøgskole med hovedfag i hørelære. Fra 1975 ble hun fast ansatt som høgskolelektor ved Norges Musikkhøgskole. I 1977 ble hun amanuensis, og fra 1979, 1. amanuensis samme sted. Denne stillingen ble hun værende i, inntil hun gikk av med pensjon i 1999. Astrid Tyse Krognes har skrevet flere bøker til undervisningsbruk. Boken Akkompagnementsimprovisasjon (1976) skrev hun sammen med Anne Sofie Bjerkestrand . Sammen med Babben Lavik har hun skrevet lærebøkene Rytme (1988) og La det klinge (1998).
Astrid Tyses debutprogram.
Bachs verker og Bachs tradisjon har alltid hatt en spesiell plass i Lindeman-familien, og for Astrid Tyse var stykker av C.P.E. Bach og J.P. Kirnberger en naturlig del av barndommens klaverpensum. Allerede under krigen øvde hun inn Bachs trippelkonsert i d-moll sammen med sine søstre. Dette verket ble spilt i NRK radio i 1947og ble senere gjentatt ved flere anledninger, blant annet i Aulaen den 27. september 1948 i anledning Musikkonservatoriets 65-årsjubileum. På 1960- og 1970-tallet fremførte Astrid Tyse Krognes flere av Bachs verker på historiske instrumenter.
Astrid Tyse Krognes bor i dag på Røa i Oslo og har inntil det siste vært aktiv utøver på intimkonserter, masterklasser og interpretasjonssamlinger.
[1] Varingen, Nittedal; onsdag 13.04.1949 og Jul på Romerike, Årgang 1, 2004, Blåtekst AS, Sørumsand, s. 43
Les en lengre versjon av artikkelen (med kildehenvisninger) i PDF HER