ASTRID SWENSEN (F. LINDEMAN): Hennes historie er ikke uvanlig for tiden hun levde i. Hun var et stort musikktalent, men valgte bort karrieren som pianist til fordel for livslange plikter som prestefrue og mor.

Av Ingrid Loe Dalaker

Astrid Lindeman var datter av Just Riddervold Lindeman (1822–1894) og Justine Emilie Therese Lindeman f. Sparre (1825–1914). Astrid vokste opp i Trondhjem, der faren var organist i domkirken. Astrid Lindeman viste tidlig stor musikalitet og lærte tidlig lære å spille piano under kyndig veiledning av sin far. Etter hvert fikk hun undervisning både i musikkteori og orgelspill. Astrid ble snart en svært dyktig organist og vikarierte både i Hospitalskirken og andre kirker i byen. Da kong Oscar II skulle krones i Trondhjem i 1873 var Astrid Lindeman 17 år. Domorganist Just Lindeman, som spilte under hele seremonien, ga Astrid i oppgave å hjelpe til med den viktige orgelregistreringen. For sin innsats fikk Astrid kroningsmedaljen i sølv.

Nidarosdomen

Da Just Lindeman reiste på sin orgelkonsertturné i Nord-Norge sommeren 1875, overtok datteren både farens orgelelever og hans plikter som organist i Domkirken. Ved flere anledninger  laget hun preludier til gudstjenestene. Astrid Lindeman komponerte også andre stykker, og fra denne tiden stammer både en del sanger og noen koraler.

I 1875 arrangerte Just Lindeman det slik at datteren fikk mulighet til å spille med en av samtidens mest feirede pianister i Norge, Erika Lie Nissen (1845–1903). Astrid var en svært talentfull elev og læreren spådde henne en fremtid som pianistinne. Erika Lie Nissens skuffelse var derfor stor da Astrid, like før hun skulle debutere på konsert, i stedet bestemte seg for å gifte seg og følge sin kommende prestemann.

Prestefamilien i 1888 før avreise til Borge

I 1880 giftet Astrid Lindeman seg i Trondhjem Domkirke med presten Søren Hagerup Holck Swensen (1854–1921). I årene etter bryllupet bodde de i Melhus og Trondheim. I 1888 flyttet de med fire barn til Borge i Lofoten. Men, til tross for at Astrid Swensen i de følgende årene fødte ytterligere fem barn, greide hun å organisere tiden slik at hun jevnlig fikk spilt piano. Hver lørdag og søndag klokken seks om ettermiddagen samlet hun barna i stuen, hvor de fikk sitte stille og lytte til sin mors spill. På denne måten ble de introdusert til den klassiske klaverlitteraturen. Astrid hadde et stort repertoar og spilte også stykker som hun selv hadde lært i sin oppvekst, blant annet verk fra 1700-tallet av Kirnberger, J.S. Bach, C.P.E. Bach og I.C. Wernicke. Stykker av Thomas Tellefsen og hans lærer Chopin stod også høyt i kurs. Som avslutning på musikkstunden fikk barna marsjere rundt stuebordet. Til disse avslutningssekvensene komponerte Astrid Swensen en rekke marsjer som er bevart i hennes manuskriptbøker.

I løpet av de neste tiårene bodde familien i Steinkjer, Trondhjem og Tromsø, før de igjen vendte tilbake til Trondhjem. Etter hvert som barna vokste til, fikk Astrid Swensen både tid til å øve mer jevnlig på klaveret og til å ta klaverelever. Etter at hun ble enke i 1921 bodde Astrid Swensen sentralt til i Trondhjem, ikke langt fra Domkirken. Hun ga fremdeles pianoundervisning og er beskrevet som en dyktig lærer som stilte krav til sine elever. På sine eldre dager var hun fortsatt sikker på at valget hun gjorde som ung var riktig – en pianistkarriere kunne aldri sammenlignes med gledene hun hadde hatt med familien og alle sine barn.

Les en lengre versjon av artikkelen (med kildehenvisninger) i PDF-format HER