Royal Albert Hall i London ved åpningen. Illustrasjon i Norsk Folkeblad 14.10.1871. Foto: Nasjonalbiblioteket

Bortsett fra orgelfantasiene han skrev i begynnelsen av sin musikerkarriere komponerte Lindeman forbausende få verker for sitt eget instrument. Det har sammenheng med at etterspørselen etter slike orgelverker var liten, og at Lindeman foretrakk å improvisere både til gudstjenester, orgelinnvielser og konserter.

Samlingen med 36 Fugerte Preludier i alle tonearter fra 1881 og 54 smaa Preludier fra 1883 er eksempler på hvordan han improviserte. Under en reise i Sverige i 1880 skrev Lindeman til sin kone at han overalt hvor han kom måtte demonstrere sine orgelkunster. I  Göteborg ble han utfordret av den kvinnelige organisten og komponisten, Elfrida Andrée, til å vise sine evner som improvisator. I brevet fortalte Lindeman at han måtte holde ut med å spille på forskjellige måter: fugert, kanonisk, kontrapunktisk, «så nå ble jeg da kalt Bach sjøl».

Komponisten Johannes Haarklou hadde vært elev av Lindeman og gikk i 1880-årene ofte ned til Vor Frelsers kirke for å høre Lindeman improvisere en fuge som avslutning på aftensangen, «noe gamlingen klarte med den største letthet».

De 54 preludiene viser ikke bare hvordan Lindeman improviserte. Preludiene var hans reaksjon på de mange romantiske og visemessige preludier som ble utgitt opp i 1870-årene. De kunne nok virke tiltalende, men tålte ikke slitasje ved hyppig bruk: «Av den grunn har jeg for nærværende preludier valgt den gamle, stille koralmessige og synkoperte form, som ved den kontrapunktiske forbindelse og omvending blir tankevektigere for oppfatningen og derfor nettop krever en hyppigere gjentagelse.» Preludiene kunne i tillegg fungere som «øvelse og studium av orgelspillet samt som praktiske eksempler for dem som studerer dobbelt kontrapunkt».

Orgelet i Royal Albert Hall
«Fugomanen», som Halfdan Kjerulf ved en anledning kalte Lindeman, improviserte alltid i en kirkelig stil, men da han i august og september 1871 var invitert til å spille i forbindelse med innvielsen av det store orgelet i Royal Albert Hall i London sammen med organister fra hele Europa, blant dem Anton Bruckner og Camille Saint-Saëns, benyttet han muligheten til å spille norsk folkemusikk i tillegg til sine improvisasjoner.

L.M. Lindeman var blant de europeiske organistene som ble invitert til å innvie orgelet i Royal Albert Hall i 1871. Ilustrasjon fra fra åpningen 29. mars fra The Graphic/Wikimedia

Orgelet hadde 111 stemmer fordelt på fire manualer. Et så stort instrument hadde Lindeman aldri spilt på. Han ga en konsert hver formiddag i seks dager og hadde altfor liten forberedelsestid til å bli kjent med instrumentet og benytte klangfargene fullt ut. Derfor betalte han en registrant til å delta på ekstra prøver for å få det beste resultatet. Han startet hver konsert med et impromptu, altså en improvisasjon i forskjellige tonearter. Formen var tredelt (langsom-hurtig-langsom), slik at han både kunne utnytte svake stemmer og avslutte med fullt verk etter en vilter og scherzoaktig midtdel. De daglige improvisasjonene ble etterfulgt av fire folkemelodier og flere av Lindemans egne salmemelodier før det avsluttende postludium.  Folketonene var kjente melodier som «Stusle sundagskvellen, «Astrid mi Astrid», «Oss har gjort kva gjerast skulde», «I fjor gjet eg Gjeita» eller «Pål sine høner». De egne salmemelodiene han presenterte, forteller oss hvilke av dem han selv likte best: «Aldri er jeg uten våde», «Apostlene satt i Jerusale», «Dype stille, sterke milde», «Gud skal all ting lage», «Kirken den er et gammelt hus», «Kjærlighet er lysets kilde», «Min sjel, min sjel, lov Herren», «Saligheten er oss nær» og «Sørg, o kjære Fader du».

Lindemans spill ble hver dag møtt med stor jubel fra 3000 fremmøtte, og han måtte ved konsertseriens slutt gi to ekstra konserter. Lindeman ble spesielt takket for at han hadde latt publikum få høre noe av sitt lands nasjonale musikk.

_____

Neste artikkel i biografien: Lindemans Musik- og Organistskole
Oversikt over alle artiklene i biografien
Se biografien som bildekarusell fra jubileumssiden.