Han nådde knapt ned til pedalene da han første gang vikarierte for sin far i Vor Frue kirke i Trondheim, og han var knapt kommet til Kristiania som 21-årig student før han spilte sin første høymesse i Vor Frelsers kirke, som vikar for sin eldre bror. Ikke visste han da at orgelkrakken i den store kirken på Stortorvet i hovedstaden skulle bli hans faste arbeidsplass i nesten 50 år – eller at hans unike engasjement for norsk kirkemusikk og for sangens plass i kirkerommet ville bli feiret i kirker over hele landet 200 år etter hans fødsel.

Av Einar Solbu

L.M. Lindeman la grunnlag for menighetssangen. I dag synges det både ved gudstjenester og konserter. Her fra en konsert med Oslo Domkor i Lindemans gamle kirke på Stortorvet i hovedstaden. Foto: Johannes Granseth

Om Ludvig Mathias Lindemans faste arbeidsplass ble Vor Frelsers kirke (nå Oslo domkirke), var hans kirkelige arbeidsfelt hele Den norske kirke. Hans mest sentrale anliggende var menighetssangen i landets kirker – menighetssangen som viktig liturgisk ytring. Gjennom menighetssangen skulle den enkelte menighet gi sitt felles tilsvar til evangeliet. Gjennom menighetssangen skulle hele den kristne kirke delta i lovsangen til Guds ære. Skulle det skje, måtte man synge med engasjement, og man måtte synge sammen.

Fornyet fellessangen og orgelspillet i kirkerommet
Det sto dårlig til med menighetssangen i de fleste kirker i Norge på begynnelsen av 1800-tallet. Man hadde i praksis ikke samlende norske salme- og koralbøker, og ingen felles praksis verken når det gjaldt melodivarianter eller tempi. I den grad kirkene hadde organister, var kvalifikasjonsnivået høyst variabelt.

Det er ingen overdrivelse å hevde at Ludvig Mathias Lindeman fornyet menighetssangen i norske kirker. Han la et bredt og solid grunnlag: Ny koralbok til Landstads salmebok – en koralbok som la til rette for puls og framdrift i salmesangen; et stort antall uttrykkssterke, livskraftige salmemelodier som er blitt en del av vårt felles kulturfundament; funksjonelle orgelkomposisjoner til bruk i gudstjenesten; ny standard for orgelspillet i gudstjenesten og landets første lærested for kirkemusikere – Organistskolen som ble kimen til Norges musikkhøgskole. Uten Lindemans store innsats for å ta vare på og gjøre norske folketoner tilgjengelig, hadde neppe dagens kirkegjengere kunnet glede seg over et vell av vakre melodier med røtter i lokal norsk sangpraksis.

Jubileumsarrangementer i landets kirker

Pioneren som la grunnlaget for en norsk kirkemusikktradisjon, feires i år i Den norske kirke. En rekke initiativ er tatt av lokale menigheter og kirkeakademier til gudstjenester, salmekvelder og konserter preget av Lindemans musikk. Mange av arrangementene finner vi i jubileumskalenderen. To kirker som sto sentralt i jubilantens liv, gjennomfører store arrangementer. I Domkirken i Oslo er det Lindeman-helg i midten av november med gudstjeneste og konserter, og i Vår Frue kirke i Trondheim, der Ludvig Mathias gikk i lære hos sin far Ole Andreas Lindeman, holdes en stor konsert som ledd i Olavsfestdagene i sommer. Fagmiljøene som arbeider med kirkemusikk og hymnologi satser også stort på jubileet. Norsk hymnologisk forening arrangerte i juni et fagseminar der Lindemans betydning for utvikling av kirkesangen i Norge ble belyst fra flere sider, og Norges musikkhøgskole samarbeider med Menighetsfakultetet, Praktikum på Teologisk fakultet, Universitetet i Oslo og Bispedømmerådet i Oslo om et salmeseminar som ledd i Musikkhøgkolens store Lindeman-feiring i slutten av november.

Kirken inspirer til feiring

Kirkens sentrale organer har også engasjert seg i jubileet. Bispekollegiets preses, biskop Helga Haugland Byfuglien informerte tidlig i år sine kolleger om jubileet og oppfordret til at jubileet måtte markeres rundt om i bispedømmene. «Kirkeaktuelt», som publiseres på både nett og papir av Kirkerådet, inneholdt i mai en sterk oppfordring til å la Lindemans melodier prege årets gudstjenester. Her nevnes også forskjellige måter jubileet kan feires på lokalt, bl.a. ved å arrangere Lindeman-kvelder i kirkene, skrive i menighetsbladene om Lindemans betydning, eller arrangere seminarer, samtaler eller workshops om temaer som gjelder menighetens og kirkens sangtradisjon og -praksis. Også på Kirkerådets egen nettside er det minnet om jubileet og henvist til Lindemans Legats nettsted. Kirkerådets kulturrådgiver har sendt informasjon om jubileet til kulturkonsulentene i alle bispedømmene og anmodet om at de bidrar til lokale jubileumsfeiringer. Hun har også i sin kommunikasjon med musikere informert om jubileet.

Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA) har informert om Lindeman-jubileet til alle sine medlemmer, og Den norske kirkes presteforening har, i tillegg til å informere sine medlemmer om jubileet, lagt til rette for at det kan benyttes som utgangspunkt for videreutdanning av prester.

Lindeman-salmer i jubileumsåret

Liturgisk senter utarbeidet allerede før jubileumsåret startet en nyttig oversikt over hvordan salmer med Lindeman-melodier kan prege gudstjenestene hele dette året.

En levende tradisjon

På Lindemans tid var det stor strid om hva kirkens felles melodistoff skulle være. Lindeman gjorde sine valg som grunnlag for den første samlende koralbok for Den norske kirke (1877). Uansett hvilket syn man i dag måtte ha på de valgene han gjorde med hensyn til melodiutvalg og melodi- og rytmeformer, er det liten tvil om at det er det grunnlaget Lindeman la for menighetssangen i norske kirker, vi fortsatt bygger på i dag. Det er også hans initiativ vi bygger på når vi i dag har en av Vestens beste utdanninger av kirkemusikere. Jubileumskomiteen gleder seg over alt det Den norske kirke – sentralt og lokalt – gjør for å minnes og levendegjøre livsverket til den første og kanskje største pionér i norsk kirkemusikk!

____
Se også
Utgaver av L.M. Lindemans komposisjoner og arrangementer av salmer og religiøse sanger. Et utvalg