Lindemans Legat spilte en viktig rolle i musikkhøgskolens tilblivelse. Om dette og mere til handler Einar Solbus bok «En levende musikktradisjon – Lindemans Legat 1969-2023», som nå er i salg.
Boka ble presentert under et arrangement på Norges musikkhøgskole fredag 25. august. Bjørnar Utne-Reitan, prosjektleder for NMHs historieprosjekt, ønsket velkommen, før Einar Solbu selv ga en innføring om bakgrunnen for boka og hva den handler om. Deretter var det Bernt E. Bauges tur. Direktøren i Bergen Filharmoniske Orkester har lest boka og delte noen refleksjoner rundt den.
Lindemans Legat spilte altså en viktig rolle i tilblivelsen av musikkhøgskolen. Legatet overtok driften av Musikkonservatoriet .i 1969, og inntok med det en lederrolle i kampen for å opprette Norges musikkhøgskole.
Det ble fire turbulente år. Hva ville egentlig statlige myndigheter, som oppmuntret legatens ledelse den ene dagen og irettesatte dem den neste? Hva slags høgskole for musikk skulle Norge ha – bredde eller elite? Hvilket faglig grunnlag skulle høgskolen bygge på? Og hvor skulle den ligge – Oslo eller Bergen? Ville Musikkonservatoriet overleve store økonomiske utfordringer?
I 1973 var Norges musikkhøgskole et faktum. Hva så med Lindemans Legat? Det skulle egentlig nedlegges, men slik ble det ikke. Legatet har hatt et viktig oppdrag i norsk musikkliv i de 50 årene som er gått. Hvilket? Og hvordan har legatets styre tolket dette oppdraget.
Einar Solbu har vært styreleder i Lindemans Legat siden starten og har selv stått i sentrum av den historien han forteller i boken, både som studiesjef ved Musikkonservatoriet og som styreleder i legatet. Uhildet? Så visst ikke. Men få kjenner historien bedre enn han.
