Av Harald Herresthal
Ole Andreas Lindeman (1769–1857) og hans kone Anna Severine Hickmann (1782–1844) fikk mange musikalske barn som utgjorde Lindeman-dynastiet, og som på forskjellige måter har preget norsk musikkliv. Malt av Mathias Mathiesen, 1802. Eier Norges musikkhøgskole
Ludvig Mathias Lindeman ble født i Trondheim 28. november i 1812 som nummer syv av ti barn, der seks av dem kom til å arbeide med musikk. Moren var Anna Severine Hickmann (1782–1844). Faren, Ole Andreas Lindeman (1822–1857), var organist i Vor Frue kirke i Trondheim og ble regnet for å være sin tids lærdeste musiker. Ludvig Mathias fikk teori- og pianoundervisning av sin far og undervisning i cellospill av den danske musikeren, Fredrik Carl Lemming. Bare 10 år gammel opptrådte han første gang som pianist på offentlige konserter i hjembyen. En konsertannonse fra denne tiden viser at han på en av farens konserter fremførte «Thema med Variationer paa Cabinetsfortepiano».
Første eier av dette klavikordet (RMT 383, laget av Hartwig Müller i København 1775) var Ole Andreas Lindeman, trolig lærte Ludvig Mathias å spille på det. Det er blitt hevdet at maleriet på lokket er utført etter at instrumentet kom til Trondheim, og at motivet forestiller landskapet rundt Steinvikholm slott i Åsenfjorden (en tarm av Trondheimsfjorden). Maler ukjent. Instrumentet er et depositum fra Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, men har vært på Ringve siden åpningen i 1952. Foto: Ringve museum
Startet musikerkarrieren i 1825
Fra trettenårsalderen vikarierte Ludvig Mathias som organist for sin far og regnet senere året 1825 som starten på sin musikerkarriere. Lindeman gikk bare et år på borgerskolen i Trondheim, og det betyr at han skaffet seg det meste av skolekunnskapen gjennom private undervisningstimer.
Munkegaten i Trondheim (1814) med «Harmonien», huset der L.M. Lindeman ble født. Til venstre i bildet Vår Frue kirke, der faren Ole Andreas var organist og Ludvig Mathias vikarierte for faren. Etter akvarell av Christence H. Geelmuyden.
Teologistudier finansieres med musikkundervisning
I 1833 reiste Lindeman til Kristiania for å ta artium. Hans eldre bror, Jacob, hadde året før avsluttet sitt teologiske studium og livnærte seg som sanglærer ved flere skoler og som organist i Vor Frelsers kirke (Oslo domkirke) mens han ventet på et ledig prestekall.
Ludvig Mathias kom til Kristiania påskeaften 1833 og fikk allerede dagen etter spille gudstjenesten i Vor Frelsers kirke. Han tok artium høsten 1835 og Examen philologico-philosophicum i desember 1836.
I de følgende årene fulgte Lindeman forelesningene i teologi og finansierte studiene med forskjellige musikalske oppdrag. Han underviste i klaverspill, underholdt i private selskaper og komponerte musikk til undervisningsbruk. I 1835 fikk han utgitt tre valser på Winthers forlag. Et teknisk krevende variasjonsverk for firhendig klaver over «Gubben Noa» som han fullførte i 1839, tilegnet han sine to tolvårige elever, Fredrik og Hans. Det var sønnene til Wilhelm Andreas Wexels, kateketen i Vor Frelsers kirke.
Wilhelm Andreas Wexels (1797–1866). Foto: Wikimedia
Wexels hadde ansvaret for konfirmantundervisningen. Foruten en samling med salmevers for barn og ungdom utga han i 1840 salmeverket Christelige Psalmer. Samlingen var tenkt til bruk ved husandakter, men var samtidig et innlegg i diskusjonen om en ny salmebok for Den norske kirke. Wexels engasjerte Lindeman til å forsyne salmebokens 714 nummer med egnede melodier. Det inspirerte Lindeman til også å lage flere egne koralmelodier. Den mest kjente av dem er melodien til N.F.S. Grundtvigs salme, «Kirken den er et gammelt hus». (Se oversikt over L.M. Lindemans egne utgivelser av salmer og religiøse sanger.)
Det var ikke bare tilrettelegging av melodistoff til salmebøker som engasjerte Lindeman. Som sanglærer ved allmueskolen og borgerskolen så han behovet for sangøvelser og aktuelt sangstoff utenom salmeboken. De fleste av skolesangbøkene hans ble utgitt i 1860- og 1870-årene og kom i mange opplag (se egen artikkel «Sangbøger for Skole og Hjem»). De to klaververkene Scherzo (1878) og Octavetude (1886) er nok også eksempler på at han helt opp i høy alder underviste i klaverspill.
_____
Neste artikkel i biografien: Orgelkomposisjoner
Oversikt over alle artiklene i biografien
Se biografien som bildekarusell fra jubileumssiden.