Snart 30 år etter at den første prisen ble delt ut, og etter nesten 60 tildelinger, har juryen for Lindemanprisen bestemt at årets pris skal tildeles domorganist Kåre Nordstoga.

-Veldig overraskende. Og veldig hyggelig, sier prisvinneren.

Kåre Nordstoga ser tildelingen som en anerkjennelse, også av den genren han representerer.

At han får prisen som organist er spesielt, synes han. Lindeman sitter bokstavelig talt i veggene i domkirka, også på det kontoret han har rett bak det store orgelet. På veggen over sofaen henger det nemlig et bilde av LM Lindeman

Årets prisvinner er ikke den  som sprer om seg med store ord og fakter. Han er beskjeden, nøktern, og snakker lavmælt.

Han har vært organist i snart 30 år, siden 1977. Men første gang han spilte i en messe må ha vært i 1969, tror han.

Spesielt instrument

Hva som dro ham til orgelkrakken på hjemstedet Notodden i Telemark, er han ikke sikker på.

– Men jeg spilte piano da jeg var liten. Og så prøvde jeg tilfeldigvis å spille orgel. Da var jeg tapt.

– Jeg tror det er noe å gjøre med at når du begynner å spille et instrument

som du passer til å spille på, ja så gir det ekstra interesse, sier

Nordstoga, og legger til:

-Et orgel er jo et veldig spesielt instrument. Som det også er å sitte i en kirke og spille.

-Du vokste opp i et område der folkemusikken står sterkt. Kunne det like gjerne ha blitt hardingfele?

– Jo,  men det var ikke så mye folkemusikk i familien. Det er lett å tenke at Telemark er et folkemusikkområde. Det er det jo, også. Men det er også mange andre ting innenfor musikk. Da jeg vokste opp var det dessuten forbundet med noe sært  å spille hardingfele.

Notodden var  mere preget av industri enn av bygdekultur. Det preget også musikken.

Samspill

Nå har folkemusikken likevel fulgt Nordstoga gjennom det meste av karrieren. Han har samarbeidet mye med folkemusikere og har vært veldig interessert i det. Men folkemusikk på orgel?

– Det er kansksje ikke et naturlig folkemusikkinstrument. Men i samspill, altså å bruke orgelet som samspillinstrument, ikke minst på religiøse folketoner, er det noen naturlige berøringspunkter, mener Nordstoga.

Han håper at det å bruke orgelet i slike sammenhenger, kanskje også har vært med på å utvide orgelets bruksområder.

– Hva har vært viktigst for deg i karrieren som organist?

– Hva skal jeg si?  Det å få jobbe her i huset har nok vært det viktigste. Det har gitt meg store muligheter til å spille mye, og i de senere år – på et veldig godt orgel.

Nordstoga synes også han har fått gode muligheter til å utvikle seg selv som organist.

– Også fordi det tradisjonelt knyttes store forventninger til den som er domorganist.

Forskjeller

– Er det forskjell på det å gjøre en kveldskonsert/sommerkonsert, og det å spille i et stort offisielt bryllup?

– Det er det jo. Det ber veldig mye forskjellig man driver med, og det i seg selv er jo både inspirerende og hyggelig.

Derimot synes ikke Nordstoga det er så stor forskjell på det å spille på domkirkas store orgel, og i en kirke med et mye mindre orgel.

– Ikke så veldig stor, egentlig. Samtidig er det klart at det å spille på forskjellkige orgler, representerer forskjellige utfordringer. Men når du har holdt på en stund blir du vant til det – sjalte fra det ene orgelet til det andre.

– Samtidig er det også klart at spiller du på et lite orgel i en liten kirke, så kommer du mye tettere på publikum. Dermed får du også mye mindre å skjule deg bak. Jeg spilte en gang på orgelet i Notre Dam i Paris. Der høres det du gjør svært godt. Men det føles også veldig langt unna publikum.

Domkirka blir ikke så stor. Der er det litt mer kontakt med publikum.

– Gjør det noe med deg å spille i Domkirka?

– Jeg vet at enkelte publikummere kan få  store, kanskje religiøse opplevelser av spillet. Det gjelder også meg, for såvidt. Jeg både er og blir personlig og følelsesmessig engasjert når jeg spiller. Likevel tror jeg nok det er  forskjellig for den som spiller og den som hører.

– Kan man være domorganist uten å ha et sterkt forhold til det kirka står for?

– Nei. Man må  jo – når man jobber i en kirke – dele det verdigrunnlaget som kirka er tuftet på. Det kan være nyanser. Men man kan ikke være langt unna.

Bach, naturligvis

På spørsmål om hvilken komponist som står ham nærmest, svarer Nordstoga – ikke så overraskende – Bach.

– Jeg synes alltid det er mest meningsfullt å spille Bach. Han er også den komponisten jeg bruker mest tid på. Men spør du meg hva jeg setter på når jeg kommr hjem og vil være lytter, ja så er det Beethoven.

– Hvorfor Bach?

– For det første har han skrevet veldig mye for orgel, og dermed blir det naturlig . Men det er også noe med innholdet i denne musikken, som er så… innholdsrik, rett og slett. I enhver henseende. Så på en måte kan man si at alt som er kommer etter Bach, bare har vært forsøk på å lage det samme. Uten å lykkes, om jeg skal være litt stygg.

 – Men siste platen du laget var med musikk av Franz Lizt?

– Ja, og det er noe annet. Men likevel i samme tradisjon som Bach. Forskjellen er at Lizts musikk er mer utagerende og utadvendt. Mer romantiker. Men hans komposisjoner henger også sammen med at de ble laget i en tid da orgelet var blitt et annet instrument og man kunne spille mye sterkere på det.

Av de helt nye komponistene er det helt klart Messiaen som kommer i første rekke.

– Han er vel på en måte vår tids Bach, og klart i en særstilling. Jeg synes han har maktet det få komponister klarer – å lage et stilkonsept han hele tiden beveger seg innenfor. En stilistisk ramme som er umiskjennelig og som også presenteres teoretisk.

Om sin egen komponistutøvelse er han beskjeden. – Småting, mest arrangering. Slåttebaserte stykker for orgel blant annet. Jeg stor respekt for komponistyrket, sier Nordstoga.

På veggen på kontoret hans henger det altså et portrett av LM Lindeman. Og Lindeman?

-Det er jo så mange ting. Først og fremst salmemelodiene, som  jo mange kan uten egentlig å tenke over at det er Lindeman. Det er nok der han har størst betydning for folk flest. Og blant folkemusikkutøvere har han jo en høy stjerne.

Trefoldighetskirken

Nå blir det stund til Nordstoga får tilbake sitt kontor i domkirka, og til han får spilt på det store orgelet. Domkirka ble stengt 1. august i forbindelse med oppussing, og vil sannsynligvis ikke åpne igjen før om tre år. I mellomtiden er det Trefoldighetskirken som tar domkirkas aktiviteter. Der skal også Nordstoga være.

Men kanskje får han tid til å gjøre noe med prisen?

– Det kan nok hende jeg bruker prispengene til et eller annet innenfor faget. Kanskje en studietur. Vi får se, sier Nordstoga.