Arbeidsgruppen bak Salmefoss, f.v.: Einar Solbu, Karin Nelson, Thröstur Eiriksson, Elisabeth Holte, Otto Christian Odland og Inger-Lise Ulsrud. Henrik Ødegaard var ikke tilstede da bildet ble tatt.

Etter modell fra Reykjavik ble det arrangert «Salmefoss» i Uranienborg kirke i september i fjor. Salmer fra ulike tidsaldre ble sunget i fire timer. Det krevde litt forberedelse, men var mer enn verd det, sier arrangøren.

Av Thrøstur Eiriksson

Fredag 12.september i år ble «Salmefoss» arrangert i Uranienborg kirke. Arrangementet inngikk i kulturnatten i Oslo og varte fra kl 19 til 23. Det ble sunget salmer fra kirkens forskjellige tidsaldre med vekt på fellessang ved de fremmøtte. Sangen ble ledet av Uranienborg vokalensemble, Bærum Bachkor, Oslo kammerkor og studenter fra Norges musikkhøgskole. Disse musikkreftene bidro også med egne salmefremførelser. Initiativtaker var Lindemans legat og kvelden ble arrangert i samarbeid med Musikkhøgskolen og Uranienborg menighet. Vi spurte Einar Solbu, styreleder i Lindemans Legat (og av mange kjent som tidligere organist, studiesjef på Musikkhøgskolen og direktør for Rikskonsertene) om foranledningen til arrangementet og erfaringene det ga.

Hvor fikk dere idéen fra til dette arrangementet?

– Ideen ble lansert på et seminar for kirkemusikere, arrangert av Lindemans Legat og Norges musikkhøgskole i september 2012, om utfordringer for salmesangen i norske kirker. Her ble det vist til erfaringer fra Hallgrimskirka i Reykjavik der de i snart ti år har hatt et mange timers program med salmesang og kirkemusikk – Sálmafoss – som ledd i byens årlige kulturnatt. Arrangementet er svært populært, og mange mennesker er innom kirken i løpet av dagen. Ved oppsummeringen av seminaret ble Oslo-miljøet oppfordret til å forsøke noe lignende i hovedstaden. (Hele oppsummeringen kan leses på lindemanslegat.no, red. anm). Seminararrangørene tok oppfordringen og dannet en planleggingsgruppe med representanter for stiftelsen Lindemans Legat, Norges musikkhøgskole og musikkmiljøet i Uranienborg menighet, der vi tidlig ønsket at arrangementet skulle foregå. Vi valgte å adoptere Salmefoss som tittel på arrangementet, og å innlemme det i Oslos årlige kulturnatt.

Hvordan var programmet bygget opp?

– Programmet skulle vare fire timer, og vi delte det i fire omtrent like lange sekvenser. For hver sekvens ble gjennomføringsansvaret gitt til ett av de korene som ble involvert i prosjektet og deres dirigenter. Hvert kor la fram forslag til salmer for sin sekvens. Forutsetningen var at de fleste salmene skulle synges av forsamlingen, men korene måtte gjerne bidra til variasjon ved å synge enkelte vers og også enkelte hele salmer som korsatser. De skulle også foreslå alternative akkompagnementssatser til forsamlingssangen. Planleggingsgruppen tok ansvar for å samordne forslagene slik at programmet ble mest mulig helhetlig. Det var et mål for oss at repertoaret skulle omfatte både tekster og melodier av forskjellig karakter og fra forskjellige tider. Til sammen inngikk rundt 40 salmer i programmet.

For hver sekvens ble det utpekt en person til å introdusere salmene som ble sunget. Vi la sterk vekt på at introduksjonene skulle være korte og poengterte.

Inspirert av islandske Sálmafoss ønsket vi å presentere én salme skrevet for anledningen. Vi henvendte oss med en bestilling til forfatter Hanne Ørstavik og musiker Tord Gustavsen som begge ble glade for oppgaven. Deres salme «Si Ordet» ble sunget flere ganger i løpet av kvelden, både som korsats og som forsamlingssang ledsaget av forskjellige akkompagnementssatser som Tord Gustavsen hadde skrevet ut. Et annet grep vi tok, var å invitere en del personer til å presentere «Min salme». Det gjorde inntrykk når Knut Vollebæk i en kort introduksjon lot oss få vite hvorfor salmen «Guds kirkes grunnvoll ene» var så viktig for ham, eller når Barbro Marklund-Petersone satte salmen «Herre, du vandrer forsoningens vei» inn i en dagsaktuell sammenheng.

La meg legge til at bak i kirken bød vi på enkle forfriskninger. I de korte pausene mellom sekvensene ble det samtalt ivrig, ikke minst om salmer, rundt anretningsbordene.

Hvorfor er salmen så viktig og hvorfor føler Lindemans legat et spesielt ansvar for salmen og salmesangen?

– Salmen er viktig av flere grunner. La meg nevne to. I gudstjenesten gir salmen den gudstjenestefeirende menighet anledning til, i fellesskap, å uttrykke seg i sang. Når vi hengir oss til sang i kirken, stiller vi oss fram for Gud og hverandre som nakne og sårbare mennesker. Det fantastiske er at gjennom det fellesskap sangen i messen skaper, med gode salmetekster fulle av håp og melodier og akkompagnement som gir en forsmak på den evige lovsang, opplever vi styrke og frimodighet i sårbarheten.

Den andre grunnen er at salmeboken er en unik samling av uttrykk for menneskelig erfaring, refleksjon og innlevelse i trosspørsmål. Her møter vi herolder, pedagoger, teologer og filosofer, og vi finner refsere, trøstere, utfordrere og veivisere som uttrykker seg under høyst ulike livsvilkår. En skattkiste for den som søker mening og livstolkning!

Stiftelsen Lindemans Legat er opprettet for å videreføre tradisjonene etter musikerslekten Lindeman. I 2012 feiret hele landet 200-årsjubileet for Ludvig Mathias Lindemans fødsel. Feiringen tydeliggjorde for oss i stiftelsen at det sentrale prosjekt i Lindemans liv, var å skape en aktiv menighetssang i norske kirker. Vårt engasjement i salmesangen i vår tid er rett og slett en videreføring av den store Lindemans livsprosjekt.

Hvilke inntrykk sitter du igjen med etter Salmefoss, og hva gledet/overrasket deg mest?

– Vi opplevde denne kvelden – da byen var full av kulturtilbud i alle sjangre – at gledelig mange la veien til Uranienborg, og at de deltok svært aktivt i salmesangen. For meg bekreftet denne Salmefoss-kvelden det vi også erfarte ved en rekke arrangementer i Lindeman-jubileet, at fellessang av salmer gir mening og glede for mange. Jeg er overbevist om at salmebokens og salmesangens potensial langt fra er utnyttet i våre kirker, verken i trosopplæringen, i konfirmantundervisningen, i det diakonale arbeidet eller i den liturgiske praksis. Vi gjorde svært grundige forberedelser av det som skulle skje under Salmefoss. Jeg er ikke i tvil om at kvalitet i alle ledd – bevissthet i valg av tekster og melodier og av akkompagnementsformer og ledsagesatser, og grundighet i forberedelse og gjennomføring – betyr alt for at salmesang skal gi den grenseoverskridende opplevelsen jeg var inne på tidligere.

Det som både gledet og overrasket meg mest, var at svært mange av de mange som kom, ble så lenge. Det var jo full anledning til å komme og gå som man ville.

Vil du anbefale andre å gå i gang med lignende arrangement?

– I høyeste grad! Om det lå mye arbeid bak arrangementet, gav det mye mer igjen! Et stort anlagt salmesangprosjekt kan sikkert gjøres på mange forskjellige måter. Uansett form tror jeg det er viktig at det legges opp til mye aktiv deltakelse. Verbale introduksjoner bør være med, men de må ikke dominere. Variasjon og allsidighet i salmevalget er viktig, og jeg er ikke i tvil om at det spisser slike programmer å invitere noen til å presentere sine salmefavoritter. Presentasjon av nye salmer bidrar også til å løfte slike arrangementer.

Lindemans Legat vil fortsatt engasjere seg i utviklingen av god salmesang i norske menigheter. På www.lindemanslegat.no vil det på nyåret komme nærmere informasjon om hvordan stiftelsen vil kunne bidra til konkrete salmeutviklingstiltak.

(Denne artikkelen sto opprinnelig på trykk i fagbladet Norsk Kirkemusikk nr 6/2014. Den er gjengitt med tillatelse fra bladet og forfatter)