Bjørnar Utne-Reitan er engasjert som sekretær for Lindemans Legat. -Jeg er overbevist om at dette blir et både morsomt og spennende arbeid, sier han.

Samtidig med at han begynner som sekretær for legatet tiltrer Bjørnar i en førsteamanuensisstilling i musikkhistorie ved Norges musikkhøgskole. Vi har tatt en prat med Bjørnar og spurte først hvordan, hvor mye og på hvilken måte Lindeman-slektet er interessant og spennende for en historiker, forsker og musikkteoretiker.

-Jeg er som forsker i stor grad opptatt av problemstillinger knyttet til norsk musikkhistorie, og her holder Lindeman-slekten en helt sentral posisjon. Jeg har blant annet arbeidet mye med Edvard Griegs musikk, og for ham og andre samtidige norske komponister var jo Ludvig Mathias Lindeman et viktig forbilde – og hans innsamlede folketoner en sentral kilde til inspirasjon.

-I tillegg forsker jeg på musikkteorihistorie, og også her er Lindeman-slekten relevant. I min doktorgradsavhandling studerte jeg satslærefagets historie i Norge, og fokuserte da spesielt på praksisen som ble etablert ved Musikkonservatoriet i Oslo (særlig under Peter og Trygve Lindemans ledelse) og ved Norges musikkhøgskole. Mer nylig har jeg studert musikkteori i Norge i på 1700-tallet og det tidlige 1800-tallet. Da er miljøet i Trondheim spesielt interessant, først med Johan Daniel Berlin som en sentral skikkelse og senere Ole Andreas Lindeman – som hadde et imponerende og veldig interessant bibliotek med håndskrevne kopier av kontinentale musikkteoriskrifter.

-Jeg var jo også prosjektleder for NMHs historieprosjekt fra 2022 til 2024, og i dette prosjektet var det flere prosjektdeltakere som arbeidet mer spesifikt med Lindeman-relaterte problemstillinger. Selv om den (til nå) ikke har vært hovedfokuset i min forskning, har altså Lindeman-slekten dukket opp i mange ulike sammenhenger i mitt arbeid som musikkhistoriker og -teoretiker. 

Hva fascinerer deg mest med Lindeman-slekten?

-Det som fascinerer meg mest med Lindemennene (og -kvinnene!) er den store musikkfaglige bredden som flere av dem hadde – som utøvere, komponister, pedagoger, folketonesamlere, instrumentsamlere og administratorer. Samtidig er det i seg selv interessant hvordan de som slekt hadde en så markant posisjon i norsk musikkliv over så lang tid – fra Ole Andreas Lindeman etablerte seg som organist i Trondheim i 1802 og frem til Norges musikkhøgskole åpnet dørene i 1973. Når NMH ble opprettet, var det med utgangspunkt i strukturene og praksisene som var blitt etablert ved Musikkonservatoriet i Oslo, som hadde vært eid og drevet av Lindeman-familien siden 1883. Gjennom 1800-tallet og store deler av 1900-tallet hadde ulike medlemmer av Lindeman-slekten fremtredende posisjoner i norsk kulturliv, og fikk utrettet imponerende mye til det gode for norsk musikk.  Samtidig er jeg opptatt av at det med slike posisjoner følger makt og innflytelse – for eksempel i form av å være «portvokter» – og derfor også stort ansvar.

-Jeg mener med andre ord at vi også må ha en kritisk tilnærming når vi omtaler Lindeman-slektens posisjon i norsk musikkhistorie. Når det er sagt, er jeg ikke i tvil om at det er svært viktig og verdifullt å videreføre Lindemennenes ønske om, og arbeid for, å på ulike måter styrke norsk musikkliv. Det er også formålet med Legatet, som jeg selvsagt helhjertet støtter.

På hvilken måte er Lindemennene aktuelle i 2025?

-Arven etter Lindeman-slekten er helt klart aktuell også i vår tid. Da tenker jeg særlig på engasjementet for et solid musikkutdanningstilbud i Norge, men også arbeidet for å styrke folkemusikkens posisjon i norsk kulturliv. Helt konkret står vi også i dag i en kritisk situasjon når det kommer til utdanningen av kirkemusikere. Flere medlemmer av Lindeman-slekten var organister og sentrale i utarbeidingen av norske koralbøker – og, ikke minst, grunnla de en egen organistskole for å løse en tilsvarende kritisk situasjon på 1800-tallet. Den kampen som pågår for å styrke (og i Trondheim redde) kirkemusikkutdanningen, er helt i Lindemennenes ånd.

Hva tenker du vil være ditt bidrag til Lindemans Legat?

-Mitt bidrag vil først og fremst være å videreføre det gode arbeidet som er nedlagt av Einar Solbu, som har vært arbeidende styreleder for Legatet i mange tiår. Einar fortsetter heldigvis som styreleder ennå en tid, og jeg skal prøve å tilegne meg mye kunnskap og erfaring fra ham. På den måten håper jeg å kunne bidra til en sømløs overgang når det blir aktuelt at en ny styreleder tar over for Einar. Min hovedoppgave blir ellers å sørge for at styrets vedtak trer i kraft på en rask og effektiv måte, slik at Legatet på best mulig vis kan oppfylle sitt formål om «å videreføre den tradisjon Lindemanslekten bygget opp gjennom sitt arbeid ved Musikkonservatoriet i Oslo mellom 1883 og 1973», som det heter i vedtektene. 

Vil det være en sammenheng mellom din stilling som førsteamanuensis i musikkhistorie ved NMH og sekretærjobben i legatet?

-Dette er to adskilte stillinger uten noen formell sammenheng. På Musikkhøgskolen er jeg ansatt i en faglig stilling og skal bedrive undervisning og forskning innenfor musikkhistoriefeltet, mens jeg i Lindemans Legat er engasjert i en administrativ rolle som styrets sekretær. Når det er sagt, er det klart at min faglige interesse i norsk musikk gjør arbeidet til Lindemans Legat spesielt interessant for meg. I tillegg er det i mange sammenhenger tett samarbeid mellom Legatet og Musikkhøgskolen, for eksempel arrangeres den årlige prisutdelingen i Lindemansalen på NMH. I disse sammenhengene er det ingen ulempe at jeg er «på huset».

Dette er oppgavene Bjørnar skal ha som sekretær for stiftelsen Lindemans Legat:

• Tilrettelegge for styrets arbeid og iverksette styrets vedtak og planer, herunder fastsatte budsjettrammer.

·         Delta på møter og arrangementer i regi av Stiftelsen

·         Initiere og delta på nettverksmøter og møter med andre samarbeidspartnere

·         Følge opp det løpende arbeidet i Stiftelsen

·         Holde Stiftelsens arkiv oppdatert i tråd med bestemmelsene i Stiftelsens arkivplan

·         I samarbeid med styret og styrets leder forberede utvelgelse av kandidater til Lindemanprisen og planlegging og gjennomføring av arrangementer i tilknytning til prisoverrekkelser, herunder Stiftelsens avtale med Norges musikkhøgskole

·         Ivareta kontakten med Norges musikkhøgskole

·         Gjennomføre de oppgaver som følger av styrets beslutninger om egne faglige prosjekter, prosjektsamarbeid, faglige arrangementer o.l.