Lindeman-tradisjonen

Ole Andreas Lindeman (1769-1857) var den første store musiker i Lindeman-slekten. Han studerte med Wernicke i København og kom senere som organist og musikklærer til Trondheim. Det er grunnlag for å hevde at han bragte Bach-tradisjonen til Norge.


OA Lindeman

Hans sønn, Ludvig Mathias Lindeman (1812- 87), var organist, komponist, folkemusikksamler og musikkpedagog. Han hadde solid forankring i sentraleuropeisk kirkemusikk og musikkteori, men også et sterkt forhold til norsk folkemusikk. Sammen med sin sønn Peter Brynie Lindeman (1858- 1930) startet han i 1883 Organistskolen i Christiania som snart ble til Musik-Konservatoriet.
Peter Lindeman var også organist, musikkteoretiker og musikkpedagog, og utga bl.a. lærebok i praktisk modulasjon for organister.


LM Lindeman

Fjerde generasjon var Peters sønn Trygve Lindeman (1896-1979) som overtok ledelsen av Musikkonservatoriet i 1930. Han var cellist, musikkteoretiker og musikkpedagog og utgav bl.a. lærebøker i musikkteori, hørelære og kordirigering.
Det som kalles Lindeman-tradisjonen i norsk musikk, omfatter både komposisjon, utøvelse, musikkteori og musikkpedagogisk virksomhet. Den bærer preg av å ville ta vare på og videreføre musikk som har røtter i norsk tradisjon, samtidig som den er søkende og åpen for internasjonale tendenser.


Trygve Lindeman

Tradisjonen særpreges også av tro på at alle mennesker har musikalske evner, og at det er viktig at musikalsk-kreative evner gis utfordringer og muligheter til å utvikle seg. I Lindeman-tradisjonen henger musikkfaglig kunnskap, praktisk musikkutøvelse, skaping av musikk og videreføring av musikktradisjoner nøye sammen