Et omfattende historieprosjekt er etablert

Far og sønn Lindeman – Ludvig Mathias og Peter – opprettet «Organistskolen» i Kristiania i 1883. Etter få år skiftet institusjonen navn til «Musik- og Organsitskolen (Musikkonservatorium)». Så ble navnet «Musik-Konservatoriet», og til slutt «Musikkonservatoriet i Oslo» (MKiO). Helt fra opprettelsen i 1883 til 1969 ble institusjonen eid og drevet av Lindemanfamilien. I 1969 gav daværende eier og direktør, Trygve Lindeman og hans kone Marie Louise Lindeman, institusjonen til en stiftelse som fikk navnet Lindemans Legat (LL). Legatet eide og drev skolen fram til 1973 da Stortinget besluttet å opprette en statlig høgskole for musikk med MKiO som hovedfundament. Den fikk først navnet «Musikkhøgskolen», men ble etter få år til «Norges musikkhøgskole» (NMH).

I 2023 vil NMH feire 50-årsjubileum. Som ved de fleste slike milepæler ser man både fremover og bakover. NMH og LL har inngått en samarbeidsavtale for å se bakover – for å studere og synliggjøre den enorme utvikling som har skjedd fra starten i 1883 til høgskolen passerer 50-årsmerket i 2023. I fellesskap har de to institusjonene lagt planer for et omfattende dokumentasjons- og forskningsprosjekt om MKiOs og NMHs historie.

Prosjektets mål

Prosjektets mål er å gjennomføre en forskningsbasert analyse og dokumentasjon av MKiOs og NMHs tilblivelse, utvikling og virksomhet, sett i lys av utviklingstrekk i landets kultur- og musikkliv. Prosjektet skal synliggjøre både de kultur- og utdanningspolitiske aspektene ved institusjonenes tilblivelse og utvikling, og utviklingen av de faglige, kunstneriske og vitenskapelige sider ved institusjonenes virksomhet. Prosjektet skal også søke å se de to institusjonenes utvikling i lys av utviklingen av høyrer musikkutdanning nasjonalt og internasjonalt.

I samarbeid med de forskere og andre fagpersoner som involveres i prosjektet, skal det utarbeides spesifikke delmål for avgrensede delprosjekter.

Forskningen skal gi grunnlag for publikasjoner.

Delmål

I den utredningen som lå til grunn for etableringen av samarbeidsprosjektet, foreslås at det både gjennomføres tematiske studier og utarbeides en kronologisk framstilling av det historiske forløp. Som eksempler på tematiske studier nevnes bl.a.

• Den kultur- og musikkpolitiske utvikling fra 1814 til i dag i Norge og i Europa. Området vil bl.a. kunne omfatte utviklingen innen spesifikke fag- og profesjonsområder så som kirkemusikk, musikkpedagogikk, komposisjon etc., og endringer i synet på det sjangermessige mangfoldet innen musikk.
• Ideologiske og politiske kamper innen høyere musikkutdanning. Her kan inngå kamper rundt institusjonsopprettelsene i 1883 og 1973, kvinne-/kjønnsperspektivet, sentrum-periferiproblemantikken og økonomiske utfordringer.
• Utdanningspolitikk i Norge og Norden gjennom 200 år. Her vil det være interessant å se blant annet på den høyere musikkutdanningens plass i universitets- og høgskolesystemet, forholdet mellom kunstnerisk arbeid, kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, og forholdet mellom profesjonsstudier og fagstudier.
• Den faglige utviklingen ved MKiO og NMH, bl.a. studieplanutvikling, yrkesorganisasjonenes påvirkning på og rolle i utviklingen, og institusjonsledernes og andre innflytelsesrike enkeltpersoners påvirkning og rolle.

Samarbeidsavtale

I oktober 2017 ble det inngått en formell avtale mellom Norges musikkhøgskole og Lindemans Legat om prosjektet. Avtalen slår blant annet fast at

• prosjektets varighet er fra høsten 2017 til utgangen av 2023
• prosjektet skal styres av en styringsgruppe bestående av rektor og prorektor ved NMH og styreleder for LL
• styringsgruppen oppnevner en rådgivende referansegruppe for prosjektet
• NMH tilsetter en prosjektleder i hel stilling for prosjektperioden

Økonomi

Både NMH og LL bidrar med betydelige midler til prosjektet. Det vil også bli søkt om midler fra eksterne kilder.

Organisering

Styringsgruppen har hovedansvar for prosjektet. Den ledes av rektor ved NMH.

NMH har ansatt musikkforsker Astrid Kvalbein som prosjektleder. Astrid har PhD-grad fra 2013 etter å ha disputert over en avhandling om komponisten Pauline Hall. Hun er utdannet sanger og har virket som musikkanmelder og redaktør. Bak seg har hun flere publikasjoner, blant annet biografien I og med musikken om pianisten Leif Ove Andsnes.

Som medlemmer av en rådgivende referansegruppe er foreløpig oppnevnt kommunikasjonssjef Kjetil Asdal Bjørgan, professor em. Ingrid Maria Hanken, professor em. Harald Herresthal og professor Sigrid Røyseng.