2012 har vært et jubileumsår for Ludvig Mathias Lindeman. Det ble ikke tatt initiativ til å gjøre det til et såkalt offisielt jubileum med offentlige midler. Men mye skjedde likevel.

Av Einar Solbu, styreleder i Lindemans Legat

Lindemans Legat, som påtok seg en rolle som jubileumsinitiator og -samordner, oppnevnte en egen jubileumskomité og stilte en del midler til disposisjon for jubileumsprosjekter. Legatet tilrettela nettstedet sitt som en hovedarena for jubileet og tok ansvar for noen spesielle arrangementer, bl.a. kransenedleggelse på jubilantens grav på 200-årsdagen den 28. november og den store festkonserten i Lindemansalen to dager senere. Først og fremst inviterte Lindemans Legat aktører i norsk musikk- og kulturliv og i Den norske kirke til å synliggjøre og aktualisere Lindemans store bidrag til dagens musikk- og kirkeliv.

Bred oppslutning

Gledelig mange har sluttet opp om feiringen. En rekke menigheter og organisasjoner tilknyttet Den norske kirke har arrangert konserter, foredragskvelder, seminarer og gudstjenester der Lindemans store betydning for norsk kirkemusikk har vært tema. Folkemusikkorganisasjonene har vært aktive, både med konserter, foredrag, kurs og seminarer. Flere større festivaler har presentert egne konsertproduksjoner der Lindemans arbeid med folkemusikk og kirkemusikk er blitt aktualisert. Nasjonalbiblioteket har gitt prioritet til digitalisering av Lindeman-materiale og har vist fram noe av sitt materiale i en utstilling. Norges musikkhøgskole har arrangert både seminarer og konserter der de har synliggjort den arven institusjonen bygger på. Oslo domkirke har hedret sin organist og kantor gjennom halvparten av det 19. århundre. Det har vært gjennomført prosjekter for å skaffe ny kunnskap, bl.a. om Ludvig Mathias Lindemans betydning i dansk kirke- og skolesang, om orgelmusikk skapt av andre medlemmer av musikerslekten Lindeman, og om betydningen av det store folkemusikkmaterialet Ludvig Mathias Lindeman samlet, for skapere av musikk fram til vår tid, innen både klassisk musikk og jazz. NRK har presentert musikk av Lindeman og formidlet kunnskap om hans livsverk i en rekke programmer i radio og også i fjernsyn, og flere fagtidsskrifter har sørget for at deres lesere ble informert om jubilantens virke. Ikke minst har nettstedet www.lindemanslegat.no blitt en hovedarena for kunnskapsformidling. En rekke fagpersoner har, gjennom artikler og intervjuer, bidratt til å belyse de mange sidene av Lindemans livsgjerning

Stor takk for all innsats og alle bidrag fra enkeltpersoner, institusjoner og organisasjoner!

Oversikt over arrangementer knyttet til jubileet
Jubileets hovedside på lindemanslegat.no
Oversikt og lenker til digitalisert Lindeman-materiale

Hvorfor jubileum?

Vi ville feire jubileet for å synliggjøre og aktualisere Ludvig Mathias Lindemans store og omfattende livsgjerning, en livsgjerning vi mener har vært bestemmende for utviklingen av musikklivet i Norge.

Oppnådde vi det vi håpet på? Skulle vi svart på dette på vitenskapelig grunnlag, ville vi måtte gjennomføre omfattende undersøkelser. Det har vi ikke gjort, og det kommer vi ikke til å gjøre. Vi som har arbeidet med jubileet, har derimot reflektert litt rundt det som har skjedd og rundt observasjonene vi har gjort i 2012:

Lindeman fortsatt sentral i folkemusikkmiljøet

Folkemusikkmiljøet og den enkelte folkemusikkutøver er seg svært bevisst de tradisjonene de selv står i. Ludvig Mathias Lindemans store dokumentasjonsarbeid er høyt verdsatt og stadig referert til blant folkemusikkutøvere. Selv om det alltid har vært diskusjon om de metodene som benyttes ved innsamling og dokumentasjon av folkemusikkmateriale, står Lindeman som forbilde for mange av dem som etter hans tid har fortsatt arbeidet med å gjøre folkemusikken allment tilgjengelig. I jubileumsåret har det vært holdt flere seminarer der Lindemans innsamlingsarbeid har vært belyst og drøftet. Det har også bidratt til verdsettelsen av det store Lindeman-materialet at Nasjonalbiblioteket har digitalisert mye av det, og dermed gjort det lett tilgjengelig for allmenheten.

På reise: L.M. Lindemans innsamling av folkemusikk
– Et nesten uendelig materiale. Intervju med  Astrid Nora Ressem ved Norsk Visearkiv

Tradisjon og nyskaping

Lindeman begrenset seg ikke til bare å notere ned den folkemusikken han fikk høre på sine mange innsamlingsreiser. Han benyttet seg også av materialet som komponist og skrev arrangementer, først og fremst for klaver og kor. På den måten etablerte han en praksis som har vært gjenstand for diskusjon i all ettertid. I vår tid står nok ikke frontene så steilt mot hverandre som de har gjort noe tidligere. Svært mange av dagens folkemusikere verdsetter det materialet som er tradert muntlig, og bidrar selv til å videreføre tradisjoner så autentisk som mulig, samtidig som de anvender det samme materialet som grunnlag for å uttrykke seg musikalsk i dagens tonespråk.

Gjennom året har det vært holdt en rekke konserter der folkemusikk er blitt presentert slik den tradisjonelt er blitt overlevert. Samtidig er det blitt produsert konserter og forestillinger der skapende musikere i vår tid har brukt Lindemans nedtegnelser som grunnlag for nyskaping. På nettstedet er det også dokumentert hvordan Lindeman-materialet er brukt som kilde av komponister gjennom tidene, innenfor både den klassiske musikken og jazzen.

Kjente melodier – ukjent komponist

En svært stor del av den norske befolkning kjenner melodier som er komponert av Lindeman,  f.eks. «Millom bakkar og berg utmed havet», «Et barn er født i Betlehem» og «Påskemorgen slukker sorgen». En spørreundersøkelse ville nok vise at svært få vet hvem som har skrevet disse melodiene. Dette fenomenet gjelder ikke spesielt for melodier av Lindeman. Ved en rekke jubileumsarrangementer, ikke minst i kirker, har man opplevd at det har vokst fram stor interesse for Lindemans melodier og deres egenart, sannsynligvis fordi melodiene her er blitt satt inn i historiske og musikkfaglige sammenhenger. Jubileet har slik bidratt til å løfte fram spørsmål om hvordan det kan skapes større bevissthet om komponistene, og om de historiske sammenhengene melodiene er blitt til i, ikke minst i miljøene der de stadig synges – i dette tilfellet først og fremst kirken og skolen.

Se også «Sangbøger for Skole og Hjem». L.M. Lindeman som sangbokutgiver og sangkomponist.

Engasjement for fellessangen

Lindemans kanskje viktigste livsprosjekt var å skape en god fellessang i kirker og skoler i Norge. Mange av de valgene han tok som organist i Vor Frelses kirke i Kristiania og som utgiver av koralbok til Norges første salmebok, var kontroversielle. Men uansett hvordan man stiller seg til disse valgene i dag, er det ikke tvil om at han hadde en dyptgripende kvalitetssans som var forankret i solid kunnskap om kirkemusikkens historie og teori, og i praktisk virksomhet som korleder, sanglærer og utøvende musiker.

Det har vært inspirerende å oppleve hvordan Lindemans melodier er blitt sunget med stor glede i kirker og andre forsamlinger dette året, i rammen av jubileumsmarkeringer. Også en rekke kor har tydeligvis opplevd at Lindeman-melodiene har kvaliteter som gjør materialet høyst aktuelt i vår tid, både for unison og flerstemmig fremførelse.

Erfaringene fra jubileet inspirerer til å børste støv av Lindemans fellessangprosjekt. Kirken strever i vår tid med liturgiske revisjoner for å gjøre gudstjenesten meningsfull for flere. Kan det tenkes at det kan finnes noen nøkler til aktiv gudstjenestedeltakelse i et kvalitetsbevisst og målrettet arbeid med menighetssangen? Kanskje kvaliteten på kirkens musikk spiller en like stor rolle i dag som i Lindemans tid!

Se også Kirken feirer Lindeman.

Inspirerer til orgelimprovisasjon

En av de mest eksotiske fortellingene fra Ludvig Mathias Lindemans liv er om hans reise til London i 1871. Han var invitert som én av en rekke europeiske organister til å holde konserter i forbindelse med innvielsen av Royal Albert Halls nye, store orgel. Hans følgesvenn, presten Ole Tobias Olsen, har skrevet en svært så levende skildring av reisen. Det kanskje mest spesielle ved Lindemans London-konserter var at han improviserte alt han spilte. Les om L.M. Lindemans orgelreise til  London (inkl. beretningen til Ole Tobias Olsen).

I løpet av jubileumsåret har flere organister «gjenskapt» Lindemans konsertprogrammer fra London, ved at de har improvisert over både norske folketoner og Lindeman-melodier. Det har også blitt holdt spesielle seminarer i orgelimprovisasjon.

At Lindeman må ha behersket improvisasjonskunsten på en overlegen måte, kan det ikke være tvil om. Men det er heller ingen tvil om at det i perioder etter hans tid har vært lagt mindre vekt på improvisasjon blant organister. Det ville være gledelig om jubileet har bidratt til å øke interessen for denne krevende siden av musikeryrket blant norske organister!

Nasjons- og musikkinstitusjonsbyggeren Lindeman fortjener en biografi!

Det har vært feiret mange kunstnerjubileer de senere årene – Grieg, Ibsen, Bjørnson, Bull, Wergeland, Asbjørnsen – og det har vært publisert en rekke biografier og annet fagstoff som belyser det store nasjonsbyggingsprosjektet som disse og mange andre sto sentralt i på 1800-tallet. Ser man på antallet og mangfoldet av arrangementer som er blitt holdt i tilknytning til jubileene, tyder mye på at interessen for å lære å kjenne og forstå de prosessene som la grunnlaget for den nye nasjonen Norge etter 1814, er stor.

Selv om Lindeman ikke er av de navn som nevnes først når 1800-tallets kulturpionerer omtales, har markeringen i 2012 synliggjort at hans rolle ikke har vært ubetydelig. I tillegg til det store folkemusikkmaterialet han etterlot seg, og koralboken og en rekke sangsamlinger, og, ikke minst, alle melodiene til salmer og nasjonale sanger, er det sentrale institusjoner i dagens Norge som har røtter tilbake til hans livsverk, først og fremst Norges musikkhøgskole og Oslo-Filharmonien som han bidro til grunnleggelsen av.

Den innsikt jubileet har gitt i Ludvig Mathias Lindemans livsverk, har uten tvil fremkalt ønsker om å få vite enda mer om den innsats han gjorde. Kanskje den interessen jubileet har skapt, vil føre til at det nå blir skrevet en fyldig Lindeman-biografi som setter denne nasjonsbyggerens livsverk inn i en større kulturhistorisk sammenheng!

Se også:
Intervju med Øyvind Norheim: Vil ha en Lindeman-biografi.
Hvem var Ludvig Mathias Lindeman? (Nettbiografi skrevet av Harald Herresthal i anledning jubileet)