Gir ut notehefte og CD med Lindeman-stoff

Bjørn Vidar UIvedalen har en pasjon for Lindeman-slektens komposisjoner. I løpet av 2012 har kantoren i Re både gitt ut notesamling og spilt inn CD med musikk av Lindemennene.

”Norsk Orgelromantikk av musikerslekten Lindeman” heter noteheftet som Ulvedalen har gitt ut på Cantando musikkforlag.  I alt syv Lindemenn- og en kvinne er representert.

Blant de åtte finner man blant andre ”stamfar” Ole Andreas Lindeman, Ludvig Mathias selvfølgelig, men også Anna Lindeman og yngstemann, nålevende Kristian Lindeman.

”Anna var gift med Peter Brynie Lindeman, fra henne har jeg med to bryllupsmarsjer. Hun var kjent for å komponere musikk for klaver, men disse orgelkomposisjonene er ukjente”, sier Ulvedalen.

OVERRASKENDE

Men den kanskje mest overraskende komponisten i heftet, er Thorvald Lindeman( 1867-1934). Han var bror til Anna. Mens han var ansatt som bioingeniør ved Borregaard Industrier i Sarpsborg, komponerte han i 1913 en jubileumskantate i anledning Sarpsborg kirkes 50-årsjubileum.

”I en slektsbok skriver han at han på fritiden morer seg med fineringsarbeid og komposisjon. Det virker litt underlig på oss i dag at en ingeniør komponerer, men saken er vel at både han og flere andre Lindemenn fikk musikken som en del av oppdragelsen”, sier Ulvedalen.

For ham har dette med jakten på det ukjente eller glemte, vært en viktig drivkraft.

”Jeg synes at mye av denne musikken er både frodig og fargerik. Den fortjener å bli gjort oppmerksom på, den bør lide en annen skjebne enn å gå i glemmeboken”, mener han. Musikken er dessuten noe av den tidligste norske orgelmusikken vi har.

ORGELSKOLE

Ulvedalen arbeider i dag som kantor i Re. Her har han som en av de første i Skandinavia drevet en egen orgelskole for barn siden 2002.  Han er nå også masterstudent ved NMH og timelærer ved samme sted. Da han gikk på kandidatstudiet i 1994-1997, var det ingen, minnes han, som løftet frem denne musikken.

”Fortsatt er det slik at når jeg skal holde en konsert med Lindeman-materiale, så tror mange at skal de bare skal få høre salmer. Og så blir de dertil overrasket når de opplever at musikken er så variert og at det er musikk for orgel, klaver, fløyte, romanser osv. Musikken er frodig og i ekte romantisk ånd.  Spør du folk på gata om de kan noen melodier av Ludvig M. Lindeman, så vil de fleste svare nei. Men straks jeg synger en strofe, vil mange nikke gjenkjennende. Det sier noe om hvor dypt denne kulturtradisjonen har satt seg hos folket.”

I løpet av jubileumsåret har Ulvedalen gitt 15-20 konserter med Lindeman-stoff, og i alt fra kirker til eldresentre. Men hva var det egentlig som fikk ham til å gå i gang med innsamling og utgivelse av dette materialet?

NYSGJERRIG

”Jeg har bestandig vært nysgjerrig på gamle ting. Jeg liker for eksempel å stikke innom brukthandlere. Det kan jo hende jeg finner noe der… Men egentlig startet det vel på NMH, via min lærer Harald Herresthal. Han ga meg Kroningsmarsjen som Ludvig Mathias skrev til kroningen av kong Oscar 2. og dronning Sofie i Nidarosdomen i 1873. Herresthal hadde et arrangement for blåsere, og lurte på om jeg kunne skrive dette inn på noteprogrammet Finale. Da jeg ble oppmerksom på at det var Lindemanjubileum, kom jeg på at jeg hadde funnet utrykte verker fra Lindemanslekten tidligere på Norsk musikksamling, men at jeg den gang ikke gjorde noe ut av det.  Nå dukket dette opp igjen, og tente både en gnist og en forståelse av Lindeman-stoffet. Tanken slo meg da fort at dette er musikk som mange kan ha glede av, og at den derfor burde utgis”, forteller Ulvedalen.

Så han har lett høyt og lavt etter komposisjoner

”Jeg har blant annet tilbrakt flere uker i Nasjonalbiblioteket på leting ”, sier Ulvedalen og viser fram en kopi av originalmanuskriptet til kroningsmarsjen for kong Haakon og dronning Maud som Kristian Theodor Lindeman skrev.

I tillegg til det han har funnet i magasiner og biblioteker, har han også fått noe fra Kristian Lindeman. Det tok nesten et år fra ideen kom, til heftet var i salg.

LEVENDE

Noteheftet presenterer kjente og ukjente originalkomposisjoner av Lindemanslekten. Da verkene som er trykt tidligere av kommersielle hensyn skulle kunne spilles på både piano og orgel, har Ulvedalen dessuten arrangert flere av disse med en egen orgelsats.

Heftet passer for både pianister og organister.  ”Men det er nok først og fremst beregnet på kirkemusikere. Også fordi mye av musikken er tenkt seremonielt”, legger han til.

Og de som ikke spiller selv, kan jo høre på på CD’en med musikken fra heftet i stedet. De fleste av komposisjonene er nå spilt inn på plate, og den kommer ut våren 2013.  Den er spilt inn i Tønsberg domkirke, på det store orgelet der. Et orgel som ble bygget av Frobenius i 1924 og så restaurert av Ryde & Berg i 2008. ”Orgelet er romantisk og har mye klang. Dermed gir det grobunn for stor variasjon”, synes Ulvedalen.

”Og kanskje var det akkurat der at denne musikken virkelig ble levende for meg”, sier han til slutt.

 

 

Publisert av knut 8. januar 2013.

Det er stengt for kommentarer.