Ludvig Mathias Lindemans innsats for musikklivet har satt varige spor, ikke minst som fornyer av salmesangen. Men hvor norske er egentlig Lindemans egne salmemelodier? Dette er blant temaene Stig Wernø Holter, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, tar for seg i en artikkel skrevet i forbindelse med Lindeman-jubileet.

L.M. Lindeman fikk oppdraget med å utarbeide koralbok for salmeboken til Magnus Brostrup Landstad (1802–80). Foto: Store norske leksikon

Det var samarbeidet med presten Wexels som førte den unge teologistudenten inn på salmemelodi-sporet, skriver Holter. Senere ble samarbeidet med presten, folkevisesamleren og salmebokredaktøren Landstad sentralt. Under arbeidet med melodiene til luthersalmene kom Lindeman i åpen strid med J.D. Behrens – den såkalte salmesangstriden, som kom til å vare i over 20 år.

Lindemans standpunkt i salmesangstriden var kontroversielle. Han var heller ikke på linje med Landstad. Likevel fikk han etter hvert oppdraget med å utarbeide koralbok til Landstads salmebok. Han høstet både ris og ros for valgene han tok i koralboken, og diskusjonens bølger gikk høyt på 1870-tallet. Men Lindemans syn vant frem, og hans koralbok ble autorisert i 1877.

I artikkelen beskriver Holter også hva som kjennetegner Lindemans egne salmemelodier. En del av dem har fått internasjonal utbredelse, særlig melodien til Grundtvigs «Kirken den er et gammelt hus». I den sammenheng spør han også om norske folketoner kan sies å prege Lindemans salmemelodier.

Les artikkelen:
Stig Wernø Holter: «’Syng med! – sa gamle Lindeman’. Ludvig Mathias Lindeman 200 år (1812–2012)» (pdf)

Artikkelen er trykt i Hymnologi Nordisk tidsskrift nr. 3–4, 2012, og gjengis med tillatelse av redaktøren.

Om artikkelforfatteren:
Stig Wernø Holter (Universitetet i Bergen)
Stig Wernø Holter (Store norske leksikon)
Stig Wernø Holter (Wikipedia)

Se også:
Verk og samlinger (inkl. oversikt og lenker til et utvalg av L.M. Lindemans komposisjoner og arrangementer av salmer og religiøse sanger)